Års­rap­port, fak­ta og nøkkeltall

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til presteembetet i Norge. Verdiene består av fast eiendom og verdipapirer. I 2021 ble disse verdiene beregnet til 8,5 milliarder kroner. Årsrapporter med regnskapet redegjør for flere detaljer knyttet til det økonomiske bildet.

Mandat og bakgrunn

OVFs virksomhet skal drives til markedsmessige betingelser og er underlagt Loven om OVF som ble virksom fra 1.januar 2022. Årsrapport 2021 redegjør for det økonomiske bildet.

På bakgrunn av at Statskirken ble opphevet i 2017 og i dag er en folkekirke, samt at boplikten er opphevet, kom det det i 2019 en Stortingsmelding som peker på en ny retning og et nytt formål for OVF. Etter flertall i Stortinget besluttet regjeringen at OVFs verdier bør deles mellom kirken og staten, som en konsekvens av at kirke og stat har skilt lag. Staten forplikter seg samtidig til å bruke et beløp tilsvarende de verdiene som forblir på statens hånd, til et program for restaurering og vedlikehold av de gamle kirkene i Norge.

Fra 2023 vil OVF være et rent statlig fond som ennå en tid er plassert under Barne- og familiedepartementet.

Selv om det gjennom tidene har vært stor avskalling og fradeling av prestenes eiendomsareal, er OVF fremdeles en stor grunneier, nr. 8 i rekken, og har en portefølje av presteboliger, prestegårder, festetomter, skog og landbruksarealer i tillegg til verdipapirer. Datterselskapene Clemens Eiendom har 11 næringseiendommer og utbygging/ boligprosjekter i sin portefølje, og Clemens Kraft er landets nest største leverandør av grønn energi, produsert gjennom drift av 52 småkraftverk.

Hvert år får OVF et tildelingsbrev fra departementet, som understreker strategi mål og retningsgivende tiltak for fondets og for Forvaltningsorganet (FOVF)

Tildelingsbrev 2023 for OVF

Organisasjon og oppbygging

Forvaltningsorganet har eget styre oppnevnt av departementet. I Hovedinstruksen for forvaltningen av Opplysningsvesenets fond heter det:

«Styret skal påse at det foreligger en enhetlig og gjennomgående styringsstruktur som sikrer at fondets formål og de forutsetninger som ellers gjelder for fondets forvaltning, blir ivaretatt for alle deler av fondets virksomhet. (...) Styringsstrukturen skal bl.a. innrettes slik at den sikrer en tilfredsstillende internkontroll, en helhetlig og systematisk risikostyring og tilfredsstillende styring og kontroll med virksomheten, inklusive datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper.»

Les hele (Hovedinstruks for Opplysningsvesenets fond) og (vedtektene for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond).

Samfunnsengasjement

På samme måte som presten og prestegården var en innovatør på mange samfunnsbyggende felt, ønsker OVF å videreføre og forvalte eiendommene på best mulig måte.

OVF ønsker at prestegårdenes samfunnsbyggende rolle videreføres, og viser samfunnsengasjement gjennom:

  • presteboliger som får ny betydning og nytt innhold lokalt
  • prestegårdsarealer som er innovative som forsøksgårder (NIBIO)
  • arealer som gir ny vekst og utvikling i distriktene (Clemens Eiendom, Smarte nabolag)
  • skog som tar opp CO2
  • elver som gir grønn energi (Clemens Kraft)
  • kapital som settes inn i bærekraftige prosjekter i andre land

Alene om sin historiske bakgrunn

Fondet forvalter den historiske delen av det kirkelige gods som ble kalt prestebordsgodset også kalt "Det benefiserte gods", som hadde til hensikt å være en inntektskilde for prestene, noe det var frem til 1955 da prestene gikk over på statslønn. Kulturminneansvar og vedlikehold knyttet til bygningsmassen på 1 300 bygninger er stort. Blant små og store prestegårdshus er 282 vedtaksfredet av Riksantikvaren, og blant disse er 84 bispe- og presteboliger fredet ved lov av 1991. Etter at den nye loven om OVF trådde i kraft vil antall prestegårder i porteføljen reduseres betraktelig.

Opplysningsvesenets fond ble omtalt i Norges Grunnlov i 1814 og fikk en egen lov i 1821. I dagens Grunnlov er mandatet og hensikten med fondet beskrevet i § 116.

«Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. Milde stiftelsers eiendommer skal bare anvendes til gagn for disse.»

2022 fikk fondet ny lov, Lov om Opplysningsvesenets fond, og Etter kongelig resolusjon ble Forvaltningsorganet for OVF etablert 1. januar 2001.