Års­rap­port, fak­ta og nøkkeltall

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til presteembetet i Norge. Verdiene i OVF består av fast eiendom og verdipapirer. I 2023 ble verdiene i OVF konsern beregnet til 9,5 milliarder kroner. Årsrapporter med regnskapet redegjør for flere detaljer knyttet til det økonomiske bildet.

En ny tid for OVF

På bakgrunn av at Statskirken ble opphevet i 2017 og i dag er en folkekirke, samt at boplikten er opphevet, kom det det i 2019 en Stortingsmelding som peker på en ny retning og en ny fremtid for OVF. Etter flertall i Stortinget besluttet regjeringen at OVFs verdier bør deles mellom kirken og staten, som en konsekvens av at kirke og stat har skilt lag.

Staten forplikter seg samtidig til å bruke et beløp tilsvarende de verdiene som forblir på statens hånd, til et program for restaurering og vedlikehold av de gamle kirkene i Norge. Dette er kalt Kirkebevaringsfondet.

Fra januar 2024 er OVF en ren statlig virksomhet. Virksomhet skal drives etter markedsmessige betingelser og er underlagt Loven om OVF som ble virksom fra 1.januar 2022. Grunnlovsvernet i §116 i Grunnloven ble fra januar 2023 opphevet.



Ringsaker i fugleperapektiv

Ringsaker prestegård er en storgård ved Mjøsa. Gården har storproduksjon av svin og et jordbruksareal hvor det dyrkes korn.

Kirkebevaringsfondet

I Stortingets vedtak blir det stilt som vilkår for delingen av OVF at staten øker sin innsats for å bevare de kulturhistorisk viktige kirkebyggene i et omfang som svarer til de verdiene staten blir eier av på et bestemt tidspunkt.

Videre legger St. meld. nr. 29 (2018-2019) og anmodningsvedtak nr. 500 14. april 2020 til grunn av den økte innsatsen overfor kirkebyggene skal finansieres av staten og kommunene i fellesskap og ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området.

Hvordan den kommunale medfinansieringen innrettes, og hvilken modell som velges for den statlige innsatsen, er enda ikke besluttet og vil bli gjenstand for egne utredninger i departementet med relevante parter. ( Barne-og familiedepartementet des. 2021)

Tildelingsbrevet

Hvert år får OVF et tildelingsbrev fra departementet, som understreker strategi mål og retningsgivende tiltak for fondets og for Forvaltningsorganet (FOVF) 20240104 Tildelingsbrev til Ovf 2024


Organisasjon og oppbygging

Forvaltningsorganet har eget styre oppnevnt av departementet. I Hovedinstruksen for forvaltningen av Opplysningsvesenets fond heter det:

«Styret skal påse at det foreligger en enhetlig og gjennomgående styringsstruktur som sikrer at fondets formål og de forutsetninger som ellers gjelder for fondets forvaltning, blir ivaretatt for alle deler av fondets virksomhet. (...) Styringsstrukturen skal bl.a. innrettes slik at den sikrer en tilfredsstillende internkontroll, en helhetlig og systematisk risikostyring og tilfredsstillende styring og kontroll med virksomheten, inklusive datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper.»

Les hele (Hovedinstruks for Opplysningsvesenets fond) og (vedtektene for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond).

Selv om det gjennom tidene har vært stor avskalling og fradeling av prestenes eiendomsareal, er fondet en stor grunneier, nr. 8 i rekken. Eiendomsmassen består av presteboliger, prestegårder, festetomter, skog og landbruksarealer i tillegg har OVF verdipapirer. Datterselskapene Clemens Eiendom har 10 næringseiendommer og er involvert og delaktig i flere store byprosjekter, i tillegg til nybygde boligfelt. Clemens Kraft er landets nest største leverandør av grønn energi, produsert gjennom drift av 52 småkraftverk, hovedsakelig plassert på Vestlandet.

Samfunnsengasjement

På samme måte som presten og prestegården var en innovatør på mange samfunnsbyggende felt, ønsker OVF å videreføre og forvalte eiendommene på best mulig måte.

OVF ønsker at prestegårdenes samfunnsbyggende rolle videreføres, og viser samfunnsengasjement gjennom:

  • presteboliger som får ny betydning og nytt innhold lokalt
  • prestegårdsarealer som er innovative som forsøksgårder (NIBIO)
  • arealer som gir ny vekst og utvikling i distriktene (Clemens Eiendom, Smarte nabolag)
  • skog som tar opp CO2
  • elver som gir grønn energi (Clemens Kraft)
  • kapital som settes inn i bærekraftige prosjekter i andre land

Alene om sin historiske bakgrunn

Opplysningsvesenets fond ble omtalt i Norges Grunnlov i 1814 og fikk en egen lov i 1821. I Grunnloven ble mandatet og hensikten med fondet beskrevet i § 116. Etter kongelig resolusjon ble Forvaltningsorganet for OVF etablert 1. januar 2001.

Fondet forvalter den historiske delen av det kirkelige gods som ble kalt prestebordsgodset også kalt "Det benefiserte gods", som hadde til hensikt å være en inntektskilde for prestene, noe det var frem til 1955 da prestene gikk over på statslønn. Kulturminneansvar og vedlikehold knyttet til bygningsmassen på 1 211 bygninger er stort. Blant små og store prestegårdshus er 1/4 del vedtaksfredet av Riksantikvaren (1991), og blant disse er 80 bispe- og presteboliger.