Årsrapport, fakta og nøkkeltall
Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til presteembetet i Norge. Verdiene består av fast eiendom og verdipapirer. I 2022 ble disse verdiene beregnet til 8,8 milliarder kroner. Årsrapporter med regnskapet redegjør for flere detaljer knyttet til det økonomiske bildet.
Mandat og bakgrunn
OVFs virksomhet skal drives til markedsmessige betingelser og er underlagt Loven om OVF som ble virksom fra 1.januar 2022. Grunnlovsvernet i §116 i Grunnloven ble fra januar 2023 opphevet. Frem til ny eierform er avklart vil OVF ha sin tilknytning og være plassert som før- under Barne- og familiedepartementet.
Selv om det gjennom tidene har vært stor avskalling og fradeling av prestenes eiendomsareal, er fondet en stor grunneier, nr. 8 i rekken. Eiendomsmassen består av presteboliger, prestegårder, festetomter, skog og landbruksarealer i tillegg har OVF verdipapirer. Datterselskapene Clemens Eiendom har 10 næringseiendommer og er involvert og delaktig i flere store byprosjekter, i tillegg til nybygde boligfelt. Clemens Kraft er landets nest største leverandør av grønn energi, produsert gjennom drift av 52 småkraftverk, hovedsakelig plassert på Vestlandet.
En ny tid for OVF
På bakgrunn av at Statskirken ble opphevet i 2017 og i dag er en folkekirke, samt at boplikten er opphevet, kom det det i 2019 en Stortingsmelding som peker på en ny retning og et nytt mål for OVF. Etter flertall i Stortinget besluttet regjeringen at OVFs verdier bør deles mellom kirken og staten, som en konsekvens av at kirke og stat har skilt lag. Staten forplikter seg samtidig til å bruke et beløp tilsvarende de verdiene som forblir på statens hånd, til et program for restaurering og vedlikehold av de gamle kirkene i Norge.
Ringsaker prestegård er en storgård ved Mjøsa. Gården har storproduksjon av svin og et jordbruksareal hvor det dyrkes korn.
Hvert år får OVF et tildelingsbrev fra departementet, som understreker strategi mål og retningsgivende tiltak for fondets og for Forvaltningsorganet (FOVF)
Organisasjon og oppbygging
Forvaltningsorganet har eget styre oppnevnt av departementet. I Hovedinstruksen for forvaltningen av Opplysningsvesenets fond heter det:
«Styret skal påse at det foreligger en enhetlig og gjennomgående styringsstruktur som sikrer at fondets formål og de forutsetninger som ellers gjelder for fondets forvaltning, blir ivaretatt for alle deler av fondets virksomhet. (...) Styringsstrukturen skal bl.a. innrettes slik at den sikrer en tilfredsstillende internkontroll, en helhetlig og systematisk risikostyring og tilfredsstillende styring og kontroll med virksomheten, inklusive datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper.»
Les hele (Hovedinstruks for Opplysningsvesenets fond) og (vedtektene for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond).
Samfunnsengasjement
På samme måte som presten og prestegården var en innovatør på mange samfunnsbyggende felt, ønsker OVF å videreføre og forvalte eiendommene på best mulig måte.
OVF ønsker at prestegårdenes samfunnsbyggende rolle videreføres, og viser samfunnsengasjement gjennom:
- presteboliger som får ny betydning og nytt innhold lokalt
- prestegårdsarealer som er innovative som forsøksgårder (NIBIO)
- arealer som gir ny vekst og utvikling i distriktene (Clemens Eiendom, Smarte nabolag)
- skog som tar opp CO2
- elver som gir grønn energi (Clemens Kraft)
- kapital som settes inn i bærekraftige prosjekter i andre land
Alene om sin historiske bakgrunn
Opplysningsvesenets fond ble omtalt i Norges Grunnlov i 1814 og fikk en egen lov i 1821. I Grunnloven ble mandatet og hensikten med fondet beskrevet i § 116. Etter kongelig resolusjon ble Forvaltningsorganet for OVF etablert 1. januar 2001.
Fondet forvalter den historiske delen av det kirkelige gods som ble kalt prestebordsgodset også kalt "Det benefiserte gods", som hadde til hensikt å være en inntektskilde for prestene, noe det var frem til 1955 da prestene gikk over på statslønn. Kulturminneansvar og vedlikehold knyttet til bygningsmassen på 1 211 bygninger er stort. Blant små og store prestegårdshus er 1/4 del vedtaksfredet av Riksantikvaren (1991), og blant disse er 80 bispe- og presteboliger.