Holt prestebolig
1 / 3
Prestegården ligger på den gamle sørlandske hovedvei. Hovedbygningen er i to etasjer, har valmtak og et tilbygg på vestsiden. Det var sogneprest Christian Dyrhuus som mellom 1717-1720 oppførte hovedbygningen og han sier selv "for egen regning og etter egen smag". Den var da rød, men ble i 1824 hvitmalt da det var på moten og ga et mer staselig og kostbart inntrykk.
Innvendig har bygningen værelser på hver side av en gjennomgående midtgang med egen inngang på enden for ande etasje. Gjert Davidsen Faye som etterfulgte sogneprest Dyrhuus fullførte interiøret med paneling og maling og anla have. Sogneprest Hans H.Gyllenpalm forandret fasaden skiftet ut blyinnfattede vinduer med nye som passet tiden og lot bygningen males hvit.
Prost og folkeminnesamler Andreas Faye (1802-1869) startet opp Christiansand stifts lærerseminar i to værelser i andre etasje. Fra 1833 til 1860 var han sogneprest her. Arne Garborg og statsminister Jørgen Løvland kom inn på seminaret, kun gutter kunne søke og her fikk de en start på sin utdannelse og senere karriere. I tillegg til hovedbygningen er almuestuen, det tidligere bryggerhuset fra 1830, fredet. Vogn og vedskjuls bygning har ukjent alder. Anlegget på prestegården representerer kulturhistorisk identitet. Nærhet til kirke, aldersverdi og tradisjoner som geistlig embetsmannsgård har gjort at prestegården oppfyller sin fredningsverdi.
To av bygningene på prestegården er fredet:
- Hovedbygningen
- Almuestua
Du kan lese mer om presteboligen i Kulturarven: Holt prestegård var et sted for utdannelse
Prestegårdene - offentlige skolehus
Presten og prestegårdene har vært helt sentrale i utviklingen av norsk skole. Skolene var lokalsamfunnets og ikke statens ansvar. Bøndene måtte betale regningen i form av skatter og avgifter. Av den grunn var det lenge motstand blant folk mot høyere utdanning fordi det ville medføre høyere skattebyrder. I denne sammenhengen ble OVF viktig, hvor 2/3 del av fondets midler skulle øremerkes skole og universitet. Midler fra OVF ble derfor brukt til å avvikle omgangsskolene og etablere faste skoler, uten mer skatt. De alle første lærerskolene var for menn og ble etablert på tre sentrale prestegårder i landet : Holt , Stord, Klæbu.
Skoleloven av 1860 påbød faste skoler i alle skolekretser, og var et av de viktigste endringene i norsk skolehistorie. Loven gjorde slutt på prestegårdenes rolle allmenn undervisning.