Preste­gård har blitt skolegård

Hommedal prestegård ligger landlig til, omgitt av jorder og litt skog, bare noen kilometer vest for Grimstad. Et par sauer i en liten innhegning og en liten flokk høner hilser besøkende velkommen. Innenfor dørene til den staselige, hvitmalte hovedbygningen yrer det av lyd og liv. 12 elever fra mellomtrinnet på ulike lokale skoler har sin ukentlige dag på skolegården. De møtes til frokost, som vanlig. Voksne og barn småprater om løst og fast. Det er en forventningsfull stemning rundt bordene.

Etter frokost er det SOFT-samling. SOFT står for sosial ferdighetstrening. Elevene sitter i en halvsirkel. I midten står Christine Mortensen, pedagogisk leder på Hommedal. I dag skriver hun «Tålmodighet» på en flip-over. Dagens tema er å øve seg på tålmodighet, og første øvelse er å bygge korthus. Elevene jobber konsentrert to og to et kvarters tid. Noen greier å bygge opp tre etasjer, andre ingen, men alle får oppleve at korthus faller lett sammen. Det er frustrerende! Christine tar en runde på hva hver enkelt føler – sinne, frustrasjon, uro – når en ikke får til det en vil, og hvordan vi kan håndtere det. Etterpå er det tid for «sovende elefant», en avslapningsøvelse der alle ligger på gulvet med lukkede øyne og puster med magen.

– Samlingen er en veldig viktig øvelse. Det å sitte stille, ha fokus på hva læreren forteller, rekke opp hånda når du vil si noe, det er sånt som enkelte kan ha problemer med i skolehverdagen, forklarer Christine. Hun er nøye med å understreke at dagen på Hommedal ikke er en fridag for elevene.

– Dette er en del av det pedagogiske tilbudet, vi følger lærerplanen. Mens den vanlige skolen bruker mest tid på det faglige innholdet, er tilbudet her rettet inn mot de generelle målene i læreplanen. De handler om mestring, skapende arbeid, forståelse og samarbeid.

Dette skal være et avbrekk fra en skolehverdag som for mange er krevende, uten det stramme opplegget med timer avbrutt av friminutt før ny time. Vi har en plan med dagen, men vi stresser ikke med å følge klokka.

Etter samlingen går elevene til ulike aktiviteter. Noen er på kjøkkenet og lærer om mat og helse, andre er i snekkerboden og noen har friluftsliv og gårdsarbeid. Elevene er i en gruppe i tre uker, og så skifter de på. I løpet av et skoleår er de innom alle gruppene flere ganger. Dagen avsluttes med rapportskriving og en felles samling der elevene kan fortelle litt om hva de har gjort og hva de har lært. Før de drar hvert til sitt rekker de en halvtime i akebakken. Det har falt mye snø over Grimstad de siste dagene.

Det er ikke første gang en gård gjøres om til skolegård. Tilbudet på Hommedal er kopiert etter opplegget «Skolegård» fra Abildsø gård i Oslo, der de har hatt et alternativ pedagogisk opplegg for elever i barneskolen og ungdomstrinnet i 15 år.

– Ideen var helt fra starten å tilby elever som sliter med skolen en dag i uka på gård, der teori og opplæringsmål kan bakes inn i praktiske oppgaver, sier Asgeir Føyen, daglig leder og primus motor på Abildsø gård i Oslo.

– Vi legger vekt på trivsel, sosial og faglig mestring, for å gi elever som har mistet troen på egne evner selvfølelsen tilbake. Resultatene er svært gode. Elever som får en dag på skolegård får bedre motivasjon, og en bedre faglig og sosial utvikling også i den vanlige skolehverdagen.

Bernt Eide er daglig leder på Hommedal. Det er ikke helt tilfeldig. Han er sosionom, jobbet med rus og ungdomspsykiatri i Oslo, og bodde like i nærheten av Abildsø gård i flere år.

– Jeg fulgte litt med på hva de holdt på med på Abildsø og syntes det så veldig spennende ut, sier han. Da han og kona Siri, som er barnevernspedagog, bestemte seg for å flytte tilbake til hjembyen Grimstad for et par år siden, dukket plutselig en spennende mulighet opp. Grimstad kommune søkte etter en vertsfamilie til en planlagt skolegård på Hommedal. Bernt og Siri Eide var ikke vanskelige å be. Etter omfattende oppussing og et halvt års drift har de store planer videre.

– Det er en del av opplegget at det skal være en levende gård, at det skal bo noen der som driver den, sier Bernt. Han håper å få til både utleie av lokaler, gårdsbutikk, epledyrking og eplepressing, akkurat sånn som på Abildsø.

– I startfasen har vi gode økonomiske støttespillere, som Sparebankstiftelsen Sør, men etter hvert vil det være behov for å finne flere bein å stå på. Det er også fint å utvide med aktiviter som kan trekkes inn i det pedagogiske opplegget, sier han.

Øyvind Sandvold i OVF mener at det å gjøre en prestegård om til skolegård ikke bare er en gode idé, men en videreføring av prestegårdens tradisjonelle posisjon i lokalsamfunnet.

– Prestegården var ofte mye mer enn prestens bolig. Den var skole, fattigkasse, overnattingssted og forsamlingshus. Et felles- eie og et knutepunkt i bygda. Derfor er det fint om prestegårdene tas i bruk til samfunnsnyttige formål, slik som i Hommedal, sier Sandvold.

– Det er vanskelig å tenke seg noe mer fornuftig bruk av en slik gammel prestegård enn å gi et tilbud til barn og unge som står i fare for å falle ut av skolen. Om prestegården også blir tilgjengelig for allmennheten er det bare en tilleggsverdi.