Nasjo­nalj­u­bi­le­et inn på Våler prestegård

Våler i Solør har en stolt historie, og har i år markert sitt 1000 års jubileum, etter kong Olav Haraldssons besøk i 1022.

Under kongens kristningsferd i 1022, dro han fra Romeriket "østover til Solør og kristnet den bygd", skriver Snorre Sturlasson. Nord i Solør slo kongen seg ned øst for Glomma, på gården som senere fikk navnet Våler. Etter kristningen, ble Olav enig med befolkningen om at det skulle bygges en kirke. Det oppstod uenighet om hvor kirken skulle ligge. Da spente Olav sin bue og erklærte at der pila falt ned, skulle kirken bygges. Pila traff bakken i et vål, en haug med kvister, og det ga bygda dens navn. Slik ble kirkestedet for Mariakirken nær Glomma bestemt og i nesten 800 år forble dette Vålers kirketomt. Men etter at den ble truet av flom mot slutten av 1700-tallet, ble det i 1806 bestemt at det skulle bygges ny kirke, høyere og lengre bort fra elva. Hendelsen i 1022 er således opphavet til både Våler kirkehistorie og bygdas allmenne historie. I dag er Olavspila hovedelementet i Vålers kommunevåpen og fremhever derved bygdas sterke olavstradisjon.

Nasjonaljubileets prosjekt "Ungdommens hærpil" ble første gang arrangert under 1000 års jubileet for Olavs møte med Dale-Gudbrand i 2021. I middelalderen var en hærpil noe som ble satt inn i gjerdestolpene til bøndene og var varsel om mobilisering til krig. I våre dager er hærpila en fredspil, som skal samle ungdom til rådslag om samfunnsverdier og utforming av kunstverk. På Våler prestegård er det kunstneren Ingunn Dybendal ungdommen skal samarbeide med en helg i november. Prestegården blir derved igjen åsted for viktig samfunnsbygging. I årene fremover mot 1000 års jubileet på Stiklestad i 2030, vil lignende samlinger skje på prestegårder landet rundt.