Fak­ta om omdan­ning av OVF

Opplysningsvesenets fond bygger på verdier knyttet til prestegårdene i Norge. I 1814 avgjorde eidsvollsmennene at disse verdiene skulle samles i et fond som skulle stille bolig for prester og finansiere opplysning for folket.

Men det siste tiåret har det skjedd store endringer. Boplikten for prester ble opphevet, og mange prestegårder ble fraflyttet eller solgt. Statskirken ble avviklet, og Den norske kirke ble et eget rettssubjekt. Stortinget bestemte at Den norske kirke skulle overta over halvparten av alle presteboligene fra OVF, en prosess som har gått over flere år. Grunnlovsbeskyttelsen fra 1814 ble fjernet i 2023. OVF er et heleid, statlig fond, som regjeringen nå ønsker å omdanne til et aksjeselskap underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (les mer om dette her.)

NFD eier mange selskaper, og disse kan sorteres i to katoegirer: Staten er eier i sektorpolitiske selskap som har særlige opppgaver knyttet til f.eks. sikkerhet, infrastruktur eller monopol knyttet til statlig politikk. Staten er også hel- eller deleier i mange selskaper som ikke har slike sektorpolitiske begrunnelser, men opererer i konkurranse med andre. Begrunnelsen for disse eierskapene er ifølge eierskapsmeldingen: «…høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.»

Et nytt, omdannet OVF AS vil høre til den siste kategorien selskaper, uten at det vil føre til store endringer på hvordan OVF drives i fremtiden.

Fra 1821 og frem til vår tid, har OVF stilt bolig for prester og finansiert opplysning av folket gjennom Universitetet i Oslo, oprettelse av lærerutdanninger og gjennomføring av kirkelige prosjekter. Men avvikling av både boplikt for prester og statskirkeordningen, har fristilt OVF fra sitt opprinnelige samfunnsoppdrag.

Regjeringen har lansert et kirkebevaringsprogram og etableringen av et Kirkebevaringsfond med administrasjon i Trondheim. OVFs nye samfunnsoppdrag er gi utbytte som staten har bestemt at skal gå uavkortet til å bygge opp dette nye bevaringsfondet. Kirkebevaringsfondet skal sortere under Riksantikvaren, og OVF vil ikke ha noen påvirkning på Kirkebevaringsfondets drifte eller prioriteringer. Dette er et meningsfullt oppdrag som du kan lese mer om her.

OVF leier ut 95% av alle laksefiskeretter til lokale jeger- og fiskerforeninger rundt om i Norge. De forvalter vassdragene, og selger fiskekort til publikum. Prismessig ligger fiskekortene på nivå med fiskekort i Statskog sine områder, og er tilgjengelig for alle. Alle OVFs mest verdifulle områder er tilgjengelig på denne måten.

Gjennom mer enn 100 avtaler, leies bortimot alt av jakt i OVFs skog og utmark ut til lokale jeger- og fiskerforeninger og/eller inngår i lokale grunneierlag. Der f.eks. Statskogs eiendommer er store og sammenhengende, er OVFs skoger fordelt på mer enn 300 mindre eiendommer, spredt over store deler av landet. Et stort flertallet av disse eiendommer er for små til å ha egne «vald» for storviltjakt. Et vald er et område som er stort nok til egne fellingsløyver (se nedenfor). Når en teig er for liten for eget vald, må man samarbeide med naboene for til sammen å få et område som er stort nok for storviltjakt. Man kan jo ikke skyte en halv elg. Dette samarbeidet er lovpålagt gjennom viltloven kap. VIII, og uavhengig av hvem som eier området vil eieren måtte fortsette denne praksisen. Loven er lik for alle, også for statlige selskaper.

For å kunne felle f.eks. en elg, må man ha en kvote og et vald. Et vald er et område som er stort nok til at det kan gis fellingsløyve innenfor dette området. Hvor stort område som skal til for at det utgjør et vald, blir bestemt av hver enkelt kommune. Hvor mange dyr som skal felles baserer seg på tellinger og statistikk. At riktig antall blir felt er viktig for viltforvaltningen. Det er hverken ønskelig med for mange eller for få dyr i et område. Derfor krever Viltloven at grunneiere som har for små eiendommer til egne vald, må inngå i samarbeid med tilstøtende grunneiere for til sammen å oppnå vald, slik at riktig antall dyr blir felt.

Flertallet av OVFs eiendommer er for små for egne vald og inngår i slike grunneier-samarbeid. Her får hver grunneier avkastning i forhold til hvor stor del av jaktområdet man eier. Andre OVF-eiendommer som er store nok for egne vald på egenhånd, blir i mange tilfeller likevel forvaltet i grunneiersamarbeid fordi vi mener det gir bedre forvaltning. (se punktet nedenfor)

Norges jeger og fiskerforening hevder at OVF eier 900 000 mål med skog og utmark "der du og jeg ikke har lov til å jakte og fiske". Det er feil. Vi har mange avtaler med lokale jeger- og fiskerforeninger. Oversikt over disse finner du nedenfor:

Akershus, Innlandet og Østfold

Halden og Omegn JFF, 2 avtaler

Aurskog JFF

Skogbygda JFF

Øststranda JFF

Eidsvoll Skog JFF

Hurdal JFF

Åsnes JFF

Vågå JFF, 2 avtaler

Høland JFF

Enebakk JFF, 3 avtaler

Evenstad JFF

Udnes JFF

Sør-Odal JFF

Nord-Aurdal JFF

Frogn JFF

Enebakk JFF, 5 avtaler

Øystre Slidre JFF

Ås JFF

Buskerud, Vestfold og Telemark

Sande JFF

Nesbyen JFF, 2 avtaler

Bamble JFF

Siljan JFF

Kongsberg JFF

Nes JFF i Hallingdal, 2 avtaler

Vestre Sylling JFF

Ringerike JFF, 2 avtaler

Ål JFF

Agder og Rogaland

Suldal JFF

Lund JFF

Arendal JFF

Flekkefjord JFF, 2 avtaler

Evje og Hornes JFF

Farsund og Lyngdal JFF, 3 avtaler

Vestland

Os JFL

Voss JFF

Ullensvang JFL

Eid JFF

Aurland JFL

Fjaler JFLL, 2 avtaler

NJFF Sogn og Fjordane, 3 avtaler

Årdal JFL

Førde JF

Gaular JF

Møre og Romsdal, Trøndelag

Støren JFF

Skodje JFF

Sunndal JFF

Overhalla JFF

Melhus JFF

Åfjord JFF

Åndalsnes JFF

Verdal JFF

Nord-Norge

Hadsel JFF

Dyrevelferd er viktig. Lokalkunnskap er nyttig dersom man må lete etter et skadeskutt dyr. Med stadig større utfordringer knyttet til ekstremvær, er det også nyttig å la personer med lokalkunnskap være de som forvalter jakt og fiske. En storm kan velte trær og få elver til å ta nye løp. Lokale jegere og fiskere med god kunnskap og egeninteresse, vil kunne ta tak og forhindre større skader.

OVF eier skog- og utmarkseiendommer i over 300 kommuner. Disse hører til prestegårdsbruk. Dersom skog og utmark skal kunne selges eller overføres til en annen eier må de fradeles. Det krever fradelingssøknad til kommunen som eiendommen ligger i. OVF har bred erfaring med slike prosesser, og kan med sikkerhet anslå at dette koster flere hundre millioner kroner i taksering, saksbehandling, konsulenttjenester m.m.

Selv om både OVF og Statskog begge eies av staten, kan ikke verdier overføres uten videre. Det vil bryte norsk lov. OVF kan selge eiendom til Statskog eller andre aktører, men det må skje til markedspris. OVF eier rundt 900 000 dekar utmark hvor omtrent 520 000 av dette er produktiv skog. Hva markedsprisen for dette vil være er usikkert. Men sammenlignet med Meraker Brug, som det siste store kjøpet Statskog gjorde, er OVFs eiendommer oppdelt i mange områder, men utgjør godt over dobbelt så mye produktiv skog. Meraaker Brug kostet 2,65 milliarder kroner. Om Statskog vil kjøpe OVFs skog- og utmark vil det være naturlig å se mot dette prisnivået.

Regjeringen har lansert en plan for å finansiere vedlikehold og restaurering av nærmere 1000 kulturhistorisk viktige kirker i Norge, gjennom å etablere et fond som skal fylles opp med 500 millioner årlig til det når ti milliarder kroner. Det finansielle fundamentet til dette vil være utbytte fra OVF. De årene utbyttet fra OVF ikke er stort nok, skal det resterende dekkes over statsbudsjettet opp til 500 millioner. Dersom OVF deles opp, forminskes, fratas eiendom eller på annen måte svekkes, vil det gå ut over mulighetene til å gi utbytte, og større del må dekkes av skattebetalerne.

OVF er allerede et heleid, statlig foretak. At Stortinget gjør om OVF til et aksjeselskap endrer ikke dette. Staten skal fremdeles være eneeier og vil ha samme mulighet for eierstyring av OVF i fremtiden som de har nå – som de har i alle andre, heleide statlige selskaper som Statskog, Vinmonopolet, BaneNOR og Statnett.

Endringen i selskapsform kommer som en naturlig følge av avvikling av statskirken. Tros- og livssynssaker hører til Barne- og familiedepartementet, og det er dette departementet som eier OVF. Men gjennom avviklingen av statskirken og endring av OVFs samfunnsoppdrag, mener regjeringen at det er naturlig å flytte eierskapet til Nærings- og fiskeridepartementet og endre selskapsform fra å være et forvaltningsorgan til å bli et aksjeselskap.

OVFs gull er eiendommer som historisk er knyttet til prestegårder i hele landet. Vårt mål er å utvikle verdier fra disse eiendommer på bærekraftig vis. OVFs eiendommer består av 899 000 dekar skog- og utmark, hvorav 508 000 daa er drivverdig skog. Vi tar ut verdier av grus og mineraler. Vi utnytter fallrettigheter og eier gjennom vårt datterselskap Clemens kraft, 52 småkraftverk som produserer nok strøm til 36 000 husstander. Vi skal sammen med Hydro bygge ut solkraftverk på prestegårdsgrunn flere steder i landet, og vi prosjekterer og bygger omsorgsboliger på prestegårder i en rekke kommuner. Vi har også flere store næringsutbygginger på gang, og drifter og forvalter alt fra store forretningsbygg sentralt i Oslo, til festetomter i utkantkommuner i alle landets fylker.

Dette er det vi er gode på. Framtidsrettet verdiutvikling målt i kroner, fornybar energi og berekraft. Vi bidrar til lokal verdiskaping og samfunnsøkonomiske løsninger. Og det som gjør oss mest unike av alt: Vi forvalter prestegårder og en stor, felles kulturhistorie knyttet til disse. Prestegårdene våre leies ut til private, brukes som kunstgalleri, museum, lokaler for husflidslag og nærmiljøhus. En satsing for OVF er å bruke prestegårder til Skolegård, prosjekter etter en velutprøvd modell der elever med behov for alternativ opplæring kan få det på prestegården i sitt nærmiljø. Dette har vi fått til flere steder i landet, og resultatene er så ensartet gode at vi nå satser videre på mange flere skolegårder.