Fra bonde­gård til byutvikling

Artikkel fra magasinet "200 år i fellesskapets tjeneste".

For hundre år siden kunne man se fritt og åpent utover åker og eng fra vinduene i den gamle prestegården i Vestre Aker. I dag kan det nesten være vanskelig å få øye på selve prestegården, der den ligger i Blindernveien 19 rett bak Kringkastingshuset. De fleste som går forbi har nok kursen mot universitet på Blindern.

Området som på 1800-tallet lå like utenfor Christiania er i dag et sentralt hovedstadsområde. Marienlyst og Blindern var en gang jorder som tilhørte Vestre Aker prestegård, i dag er stedsnavnene tett knyttet til henholdsvis NRK på Marienlyst og Universitetet på Blindern. Og utviklingen fortsetter. Marienlyst er en attraktiv indrefilet for bolig- og næringsutvikling når NRK flytter ut om noen år.

I tillegg til arealer på nordsiden av Blindernveien eier også OVF ca 10 dekar av planområdet som omfatter NRK sin eiendom på sørsiden av Blindernveien. Her skal OVF bidra til at visjonene for området blir realisert. Hele området skal over tid transformeres til Norges første innovasjonsdistrikt. Oslo kommune har gjennom sin vedtatte campusstrategi og deltakelse i organisasjonen, Oslo Science City, der også Universitetet i Oslo er en sentral aktør, satt en tydelig ønsket utvikling for dette området. Som en betydelig grunneier i området samarbeidet OVF, gjennom sitt heleide datterselskap Clemens Eiendom, med Universitetet i Oslo om utarbeidelsen av en mulighetsstudie for Blindernveien som en fremtidig kunnskapsgate.

Da Vestre Aker kirke stod ferdig på utsiktsplassen Kalvehaugen i 1855 ble det viktig å finne en standsmessig embetsbolig for presten. Valget falt på Nedre Blindern gård som lå i gangavstand fra kirken. Gården var kjent gjennom Halvor Blindern (1743–1804) som ifølge kilder var den første bonden på Østlandet som dyrket poteter og ellers hagefrukter, humle, drev birøkt og var en foregangsmann innenfor jord- og hagebruk.

Han hadde klart å slå sammen øvre og nedre Blindern, og hadde bygget den to etasjes boligen i barokktidens stil, med valmet tak og kraftige materialer. Noen mener det skjedde i 1760, andre tretti år senere. Så glad var han i eiendommen at han fikk kongelig tillatelse til å anlegge eget gravsted for seg og sin etterslekt på eiendommen. Fortsatt finner du gravstedet på kollen med adresse Halvor Blinderns plass.

På rekke og rad var det stuer, prestekontor og gjesterom. Egen kjøkkeninngang for tjenerskap, spiskammer og anretningsrom. En prest som flyttet rett inn i dette var Jørgen Moe, fra gården Moe på Ringerike. Før han tok eksamen og begynte prestetjenesten, var han lærer på Krigsskolen og hadde drevet med innsamling av eventyr, stev og sagn.

Samarbeidet med Peder Christian Asbjørnsen førte til bokverk om norske eventyr. Bakgrunn og erfaringer gjorde han til en god taler og til en folkekjær prest. «Jeg har præket for en overfyldt kirke og jeg er træt» skriver han i et brev i 1871.

For Jørgen Moe ville nok utviklingen til dagens Blindern fremstå som et virkelighetsfjernt eventyr. Forpaktere og tjenestefolk har flyttet ut. Det samme har prestene gjort. Boligen, som gjennom generasjoner har huset prester til Vestre Aker kirke og senere Oslos biskop, er nå i ekstern utleie i påvente av neste trekk i utviklingen. Boligen er fredet, tunet og den store hagen er intakt, og kanskje venter det nye eventyr når OVF og datterselskapet Clemens Eiendom vurderer nye muligheter for den staselige gamle eiendommen.