Prestegarden har en unik beliggenhet sørvest for kirken fra 1725, og har ligget på samme sted siden middelalderen. Kirken og prestegården utgjør et godt synlig landemerke, og presteboligen har vært et geistlig midtpunkt og en samlingsplass for bygda gjennom mange generasjoner.
Historien
Øyer prestegard har opprinnelig bestått av to bygninger som i 1832 ble bundet sammen til et sammenhengende hus med en langfasade på rundt 30 meter. Den sydlige bygningen er eldst fra 1590, mens nordre del skal være oppført i 1756-57. I 1762 hadde prestegarden i alt 27 hus. Bygningen fikk sitt nåværende utseende i enkel empire i 1835, etter en ombygging av presten Heyerdahl. Rundt 1900 var presteboligen i forfall og kommunestyret ønsket å rive bygningen i 1919. Huset ble tilbudt den store museumsmannen og samleren Anders Sandvig og det var snakk om å flytte den lange presteboligen til Maihaugen. Øyværingene mobiliserte til kamp for huset og det ble restaurert i 1922-1924. Da ble også kjelleren under huset bygget. Hovedhuset, drengestua og stabburet ble fredet i 1991.
Gårdsbruket ble utskilt og solgt i 2012 sammen med drengestua og stabburet, og er ikke lenger i OVFs eierskap.