Vestre Aker bispebolig
1 / 8
Vestre Aker prestegard ligger i en sørvendt skråning på nordsiden av Blindernveien rundt 300 meter øst for kirken. Eiendommen tilhørte i middelalderen Halvardkirken senere Mariakirken og var i privat eie før den ble kjøpt inn som prestebolig av OVF i 1875.
Prestegården er et fredet anlegg som består av fire bygninger i et tun
Våningshuset er et tømmerhus i to etasjer, med stående kledning og valmet tak og ble oppført i 1790. Byggherre var Halvor Blindern, en foregangsmann på landbrukssiden som skal ha vært blant de første til å dyrke poteter på Østlandet.
- Forpakterboligen fra 1700-tallet
- Stabburet er fra 1700-tallet
- Bryggerhuset fra rundt 1930
Til anlegget hører en prestegårdshage med frukttrær. Opprinnelige hørte store deler av Marienlyst med NRK- tomta til eiendommen, samt deler av universitetet og skogteiger i Nordmarka. I 1856 kjøpte OVF gården med 300 mål av jordveien og 1/3 av skogen fordi det nye sognet Vestre Aker var opprettet. Dermed ble Nedre Blindern en embetsgård for sognepresten i Vestre- Aker prestegjeld, som i nord- syd, hadde utstrekning fra Bygdøy til Sørkedalen.
Fra 1871-75 var det sogneprest Jørgen Moe med familie som bodde i embetsboligen. Moe hadde tidligere samarbeidet med Asbjørnsen om eventyrinnsamling, og i 1871 kom et samlet verk ut om eventyrene. Han var en etterspurt prest og taler.
Folketellingen i 1875 viser at det bare på gården var 26 personer i arbeid. Disse hadde klare roller og oppgaver som : stuepiker, kokkepiker, dreng, kusk, fjøsrøkter, melker. Samfunnet var klassedelt og noen tjenere hadde mer oppgaver i embetsboligen og bodde der, mens andre som bodde i de røde bygningene, på andre siden av tunet. skjøttet om grovarbeid og husdyra.
Gårdsbruket er i dag solgt og arealene utbygd. Tidlig på 1900-tallet ble det fra eiendommen utskilt tomter og parseller til Marienlyst skole, til NRK og universitetet. Prestegården ble senere Oslos bispebolig, men er i dag i privat utleie.