Vestre Aker bispebolig

1 / 4

Vestre Aker prestegard ligger i en sørvendt skråning på nordsiden av Blindernveien rundt 300 meter øst for kirken. Eiendommen tilhørte i middelalderen Halvardkirken senere Mariakirken.

Prestegården er et fredet anlegg som består av fire bygninger i et tun.

  • Hovedbygningen ble oppført i 1790 av Halvor Blindern som var en foregangsmann på landbrukssiden og skal ha vært blant de første som begynte å dyrke poteter i landet. Våningshuset er et tømmerhus i to etasjer, med stående kledning og valmet tak.
  • Forpakterboligen fra 1700-tallet.
  • Stabburet er fra 1700-tallet.
  • Bryggerhuset fra rundt 1930.

Til anlegget hører en prestegårdshage med frukttrær. Opprinnelige hørte store deler av Marienlyst med NRK- tomta til eiendommen, samt deler av universitetet og skogteiger i Nordmarka. I 1856 kjøpte OVF gården med 300 mål av jordveien og 1/3 av skogen fordi det nye sognet Vestre Aker var opprettet. Dermed ble Nedre Blindern en embetsgård for sognepresten i Vestre- Aker prestegjeld, som i nord- syd, hadde utstrekning fra Bygdøy til Sørkedalen.

Fra 1871-75 var det sogneprest Jørgen Moe med familie som bodde i embetsboligen. Moe hadde tidligere samarbeidet med Asbjørnsen om eventyrinnsamling, og i 1871 kom et samlet verk ut om eventyrene. Han var en etterspurt prest og taler.

Folketellingen i 1875 viser at det bare på gården var 26 personer i arbeid. Disse hadde klare roller og oppgaver som : stuepiker, kokkepiker, dreng, kusk, fjøsrøkter, melker. Samfunnet var klassedelt og noen tjenere hadde mer oppgaver i embetsboligen og bodde der, mens andre som bodde i de røde bygningene, på andre siden av tunet. skjøttet om grovarbeid og husdyra.

Gårdsbruket er i dag solgt og arealene utbygd. Tidlig på 1900-tallet ble det fra eiendommen utskilt tomter og parseller til Marienlyst skole, til NRK og universitetet. Prestegården ble senere Oslos bispebolig, men er i dag utleid.