Vestre Aker bispebolig

1 / 4

Vestre Aker prestegard ligger i en sørvendt skråning på nordsiden av Blindernveien rundt 300 meter øst for kirken. Eiendommen tilhørte i middelalderen Halvardkirken senere Mariakirken.

Prestegården er et fredet anlegg som består av fire bygninger i et tun.

  • Hovedbygningen ble oppført i 1790 av Halvor Blindern som var en foregangsmann på landbrukssiden og skal ha vært blant de første som begynte å dyrke poteter i landet. Våningshuset er et tømmerhus i to etasjer, med stående kledning og valmet tak.
  • Forpakterboligen fra 1700-tallet.
  • Stabburet er fra 1700-tallet.
  • Bryggerhuset fra rundt 1930.

Til anlegget hører en prestegårdshage, og til eiendommen hørte store deler av Marienlyst og universitetet. I tillegg hadde prestegården skogteiger i Nordmarka. I 1856 kjøpte OVF gården med 300 mål av jordveien og 1/3 av skogen. Nedre Blindern ble prestegård i det nyopprettede Vestre- Aker prestegjeld, som hadde stor utstrekning.

Fra 1871-75 var det sogneprest Jørgen Moe med familie som bodde i det store huset. Folketellingen i 1875 viser at det bare på gården var 26 personer i arbeid. Disse hadde klare roller og oppgaver som : stuepiker, kokkepiker, dreng, kusk, fjøsrøkter, melker . Samfunnet var klassedelt og noen tjenere hadde mer oppgaver i embetsboligen og bodde der, mens andre som bodde i de røde bygningene skjøttet om grovarbeid og husdyra. Gårdsbruket er i dag solgt.

Moe hadde tidligere samarbeidet m ed Asbjørnsen om eventyrinnsamling, og i 1871 kom et samlet verk ut om eventyrene. Han var en etterspurt prest og taler. Tidlig på 1900-tallet ble det fra eiendommen utskilt tomter og parseller til Marienlyst skole og til NRK.

Prestegården ble senere Oslos bispebolig, men er i dag utleid.