Verdal prestegård
1 / 4
Verdal prestegård blir også kalt Stiklestad prestegård. Det skyldes at den gamle prestegården i Verdal, på gården Auglen, ble tatt av leirraset som uten forvarsel kom 19.mai i 1893 og rammet innmark og utmark. Prestegården ble uegnet og ubeboelig. Veier til og fra var borte og ingen tjenere ville søke huspost. Leirskredet ble omtalt som en stor nasjonale tragedie der 116 mennesker omkom. Sårede søkte tilhold og trøst på prestegården og prestekona Maren Elisabeth Hansen på 55 år organiserte hjelpearbeidet.
Prestegården ble liggende på kanten, men innmark og utmark gikk med i raset og av den grunn bestemte kirkedepartementet at det beste var å selge gården.
I 1896 ble korporalgården som lå på sikker grunn en til to kilometer fra Stiklestad middelalderkirke innkjøpt som ny prestegård, og den fungerte som prestegård frem til 1921. I 1921 ble denne trønderlåna tatt ned og gitt vederlagsfritt til Norsk Folkemuseum på Bygdøy og et par år senere reist på friluftsmuseet. I dag er låna museets bygningsrepresentant som typisk Trønderlån.
En arkitekttegnet prestebolig
Samtidig som den gamle låna var flyttet til Oslo ble det på samme tunet på Stiklestad oppført en helt ny og moderne prestebolig tegnet av trønderen Lars Solberg. Denne er dagens prestebolig og den stod ferdig i sommeren 1921. Verdal prestegård bærer nå også navnet Stiklestad prestegård. Pilegrimsleden | Pilegrimssenter Stiklestad
OVF har utgitt en bokserie på fem bokhefter
Verdal prestegård er en i serien. Prestegårder skilte seg fra andre gårder.