Verdal prestebolig

Verdal prestegård på Stiklestad har sin historie tilbake til den gang prestegården lå mer lokalt plassert i Verdal. Gårdens navn var da Auglen. Det store leirskredet, som uten forvarsel kom 19.mai i 1893, rammet denne eiendommen med full tyngde. Prestegården ble ubeboelig på sikt. Leirskredet ble omtalt som en stor nasjonale tragedien der 116 mennesker omkom. Sårede søkte tilhold og trøst på prestegården, og prestekona Maren Elisabeth Hansen på 55 år organiserte hjelpearbeidet .


Prestegården ble liggende på kanten, men innmark og utmark gikk med i raset, av den grunn bestemte kirkedepartementet at det beste var å selge gården.

I 1896 ble korporalgården som lå på sikker grunn, en til to kilometer fra Stiklestad middelalderkirke, innkjøpt som ny prestegård. I 1921 ble denne klassiske trønderlåna tatt ned og gitt vederlagsfritt til Norsk Folkemuseum på Bygdøy, og et par år senere reist som Trøndelagsgården. Idag er låna museets representant som våningshus fra Trøndelag.

Samtidig som den gamle låna var flyttet til Oslo ble det på samme tomt og tun på Stiklestad oppført en helt ny og moderne prestebolig tegnet av trønderen Lars Solberg. Denne er dagens prestebolig og den stod ferdig i 1921. Idag hundre år senere er Verdal prestegård som også bærer navnet Stikelstad, på god vei til å bli det regionale pilegrimssenteret i Trøndelag.

OVF har utgitt en bokserie på fem bokhefter

Historien om Verdal prestebolig er en av fem: Prestegårder skilte seg fra andre gårder.