Denne presteboligen er overført til Den norske kirke fra 1.november 2024. Rollag prestegård ligger i Numedal, 250 meter øst for Rollag Stavkirke. Den nære tilknytningen til stavkirken setter presteboligen i en viktig kulturhistorisk sammenheng og vi vet at det har vært kontinuitet av prester som har bodd på prestegårdens eiendom siden middelalderen.
Fire av seks bygninger er fredet
Prestegården er en del av et fredet anlegg hvor fire bygninger ble fredet av Riksantikvaren i 1991
- hovedbygningen med en stue, bygningskjerne fra 1633
- den røde bispestua 1720
- storstabburet
- veslestabburet
- badstue (korntørke).
Prestegården ligger Numedal som siste gård før veien ender på Rollag stavkirke. Den gamle hovedbygningens søndre del skal være bygget i 1633, mens Nils Anders Vendel var prost, men etter en større ombygning i 1840 fikk huset dagens preg. Den nordre stue er bygget og er antagelig fra den tid. Våningshuset er et laftet tømmerhus med stor rommelighet og med flere avdelte rom i andre etasje. Huset har en vinkelfløy utfra baksiden. I 2013 ble presteboligen oppgradert og i 2016 bekostet OVF en tiltrengt garasje for prestens virke og tjenstegjøring i sognet, Veggli og Rollag.
Den såkalte bispestua har to rom og skal være oppført rundt 1720, da Augustin Floer var prest. Begge stabburene har innkledde svalganger, er utsmykket med profiler og har inskripsjoner. Storeburet er et to-etasjes stabbur med innkledde svalganger utenfor overetasjen på begge sider og foran begge etasjer på frontfasaden. Pilastrene på frontfasadaen har tulipanmotiv og gavlen har et monogram med årstallet 1719 på. Vesleburet er et en-etasjes stabbur av laftet tømmer med innkledd sval foran inngangsdøren og gavlen har innskripsjonen "ANNO / 1720 / AASF / IPD". Gårdsbruket ligger bakenfor og er utskilt.