Denne presteboligen er overført til Den norske kirke fra 1. november 2024. Nore prestegård ble vurdert fredet på grunn av sin nærhet til Nore stavkirke, men ble fjernet fra fredningslista i 1991 fordi hovedhuset med sidefløy og stabburet på tunet ikke lenger fylte kriteriene for fredning. Siden det er knyttet stor lokalhistorisk interesse for miljøet rundt stavkirken, har Riksantikvaren foreslått at prestegårdstunet og omgivelsene rundt skal bli regulert til spesialområde for bevaring.
Hovedbygningen på en etasje er et laftet tømmerhus med stående panel som ble oppført i 1836 og ombygget i 1860. Bygningens sidefløy er føyd vinkelrett på bygningsmassen. I 2011-12 gjennomgikk bygningen en omfattende utvendig rehabilitering hvor blant annet skifertaket ble skiftet ut med tegl.
Prestegårdens beliggenhet nær stavkirken gjør at den har kirkelig kulturverdi.