Lesja prestegård

1 / 2


Små og store hus på prestegården var engang adskilt i to tun, et for folk og et for fe. I dag står den store låven igjen som et tunskille og et minne fra dette to-tun systemet, som forøvrig var vanlig på mange storgårder i dalføret. Gjennom historien har prestegården også hatt en bygningsmasse fordelt på flere husmannsplasser i fjellområdet.

Hovedbygningen er fra 1822 og er en toetasjes laftet tømmerbygning med torvtak uten ytterpanel. Forpakterboligen( drengestuebygning) er reist utav det gamle bygningstømmeret fra den tidligere hovedbygningen. Stabburet fra 1812 er antagelig eldste bygning på tunet. Den store driftsbygningen fra 1922 fungerer som en le-vegg mot vinden fra vest og er oppført i bindingsverk. Vognskjulet er også i bindingsverk og stod ferdig i 1933. Smia og tørrstua fra 1833 står som to portnerhus på hver side av veien ned fra kirken og innpå gårdstunet. De ble begge restaurert på 80-tallet. Prestegården har egen seter på Sjong, hvor seterlåven i dag er et sportskapell.


Fredede bygninger

Prestegården består av syv fredede bygninger, men det er kun hovedbygningen som er i daglig bruk.

  • Hovedbygning 1822
  • Forpakterbolig med bryggerhus i vinkel til hovedbygningen 1822
  • Stabbur 1821
  • Driftsbygning 1922
  • Vognskjul
  • Smie
  • Tørstue

OVF har utgitt en bokserie om fem prestegårder, en av disse handler alene om liv og virke på Lesja prestegård: Prestegårder skilte seg fra andre gårder.

Les fra fondets årsrapport om Lesja prestegård - godt kledd i et tøft klima.