Klæbu prestebolig, By

Hovedbygningen er oppført i 1840 etter mønster fra de ideelle prestgårdstegningene som Sverdrup/Linstows hadde utarbeidet noen år før. Bygningen er en stor to-etasjes laftet tømmerbygning med valmtak. Den symmetriske fasaden på hovedbygningen skriver seg fra en påbygning etter 1921.Klæbu prestegård lå i sin tid på gården By. Fra 1810 ble deler av eiendommene Nyhus og By slått sammen og det offisielle navnet på prestegården ble fra da av Klæbu prestegård. Navnet By betyr "gården" og var kjennetegnet på spesielt gode gårder med god jord. Prestegården ligger rett nord for kirken fra 1790 og er et fredet anlegg som består av fire bygninger.

Prestegårdens freda bygninger er:

  • hovedhus,

  • forpakterbolig/herrehus,

  • eldhus/størhus

  • stabbur

Opprinnelig var herrestue, borgstue og vedbod en lang sammenhengende bygning med ulik kledning og takhøyde. Idag står den gamle herrestua fra 1845 alene, men har fått ny funksjon som forpakterbolig. Stabburet med klokketårn på motsatt side, skal være oppført kort tid etter 1759. Eldhuset eller Størhuset har ukjent alder. Klæbu prestegård har vært en embetsgård, et hjem og et arbeidsted for prester i generasjoner. Gårdsbruket er skilt fra presteboligen og drives som et forpaktningsbruk.

Utvalgt til Eidsvoll

I 1814 reiste sogneprest Jacob Hersleb Darre, på Klæbu, til Eidsvoll. Han var utvalgt til å representere Søndre Tronhjems amt på Riksforsamlingen. Han skrev dagbok fra forhandlingene, men deltok lite i debattene unntatt når det handlet om salg av kirkegodset. I ettertid mente han selv at han kunne tilskrives æren for at det benefiserte godset ( prestebordsgodset) ikke ble solgt for å bygge opp den selvstendige, staten Norge. I dag er det kun de røde uthusene på Klæbu som er fra Darres tid. På Klæbu prestegård ble et av landets lærerseminarer etablert i 1839, finansiert av midler fra OVF.