Hedrum prestegård ligger på østsiden av Numedalslågen rundt 100 meter fra Hedrum kirke. Prestegården består av et tun med tre fredete bygninger. Prestegården ligger nært til middelalderkirken, og utgjør en viktig del av et bevaringsverdig og kulturhistorisk lokalt miljø. Det er også knyttet en prestegårdsallé og hage til eiendommen. Arkeologer har avdekket et langhus fra vikingetid mellom kirken og dagens prestegård. Antagelig var det prestegård på Hedrum på 1300-tallet. Og presten hadde ressurser og inntekter fra gården:
De kom først til enighet noen ti år senere. Frem til reformasjonen var en slik "prestegård" underlagt biskopens styre, men etter reformasjonen ble kirker, inntekter og kirkens eiendommer lagt under kongen. Prestebrukene ble prestegårder og embetsboliger. Presten skulle leve av gårdens inntekter i tillegg til inntekter fra de kirkelige handlinger.
Det var landbruksingeniør Ulrik Sverdrup som tegnet sveitserbygningen med innslag av pynt og snekkergleder i 1897. Opplysningsvesenets fond har bevart flere tegninger fra landbruksingeniører som i tiårene rundt 1900 tegnet mange presteboliger og driftsbygninger for departementet. Ulrik Sverdrup var blant dem som ofte dekket østlandsområdet med sin strek. i 1902 sendte sognepresten en hilsen til Kirkedepartementet med takk for den flotte prestegården som var så ferdig og fin.
Stabburet er fra 1860 i laftet tømmer. Garasjen/bryggerhuset er udatert. Presteboligen er en del av et kulturhistorisk miljø og ble fredet i 1991. OVF har malt Hedrum prestebolig i de riktige fargene og lagt tegltak.
Fredede bygninger:
- Hovedbygningen er fra 1897-1898
- Stabbur fra 1860. I laftet tømmer
- Bryggerhus og garasje er udatert.
Gårdsbruket eies av OVF og forvaltes i et langsiktig og helhetlig perspektiv, som et forpaktningsbruk. Alle bygningene på prestegården representerer en viktig prestegårdshistorie og med røtter langt tilbake i tid.