Gran prestebolig

Presteboligen er bygd i 1978 etter arkitekt Inge Prestkverns tegninger. Boligen fungerer som prostebolig for Land prosti, på Hadeland. Anlegget har visuell nærhet til søsterkirkene på Granavollen og er oppført på tomtene etter to tidligere prestegårder. Dagens prestebolig er koblet til Steinhuset, gjennom en mellombygning som fører til den sjeldne murbygningen fra middelalderen.

Historikken om prestegårdene på Gran

Beliggenheten og historikken til steinhuset og søsterkirkene noen hundre meter ifra, kan tyde på at røttene til kirke- og prestegårdshistorien løper sammen på denne eiendommen.

Den eldste prestegården vi kjenner til var en en langstrakt bygning sammensatt av fire hus og i to etasjer. Gjennom 17-1800-tallet ble det sagt at det kun var prestegården på Stange som kunne måle seg med Gran i størrelse og velstand. I første etasje hadde stuene navn : Grønstuene , Grastuene og Gulstuene i andre etasje hadde salene navn : Hvitsalen, Storsalen, Rugsalen. Sistnevnte fordi det hadde blitt brukt til oppbevaring av korn. Hieronymus Heyerdahl var eidsvollsmann og prest på Gran prestegård mellom 1835-1845, men han slet med å drifte den store prestegården. I 1866 var presteboligen omtalt som så kald at den kun kunne brukes om sommeren. Idag står stabburet og prestegårdshagen som minnesmerker fra denne perioden. Den lange prestegården i vinkel ble revet i 1901-02.

En ny prestebolig i sveitserstil ble oppført, men brant senere ned. Til tross for at dagens prestebolig er fra 1978, og er uten samme historie i veggene, så ligger den på prestegårdsgrunn og blir et symbol og en viktig brikke i den kontinuiteten av prestegårder og kulturhistorie som ligger i hele området. I denne rammen finner Søsterkirkene med runesteinen, Gregerstua på gjestgiveriet

Steinhuset. Steinhuset på Gran har sine røtter i 12-1300 tallet og har store likhetstrekk med Vatlings gård på Gotland.