Gildeskål prestebolig
1 / 6
Denne presteboligen ble overført til Den norske kirke 1.november 2024.
Hovedbygningen på prestegården i Gildeskål er hele 27x8 meter og var, da den ble bygd rundt 1750 blant de lengste prestegårdsbygningene nordafjells. Huset er oppført av solid tømmer, til dels gammelt jektetømmer, og man antar at de eldste delene av huset er fra 1620-årene. Hovedbygningen og de to stabburene på gården er fredet. Trolig er mesteparten av bygningen oppført mens Peder Hansen Bru var sogneprest, mellom 1723-68.
På første halvdel av 1800-tallet ble et eget hus kalt for skolen, og det var også et eget hus/herberge for reisende som kunne få husrom. Da skolehuset ble revet ble det innredet et eget rom i den lange presteboligen kalt skolen. Presten var en av svært få embetsmenn i området og hadde ansvar for konfirmasjonsundervisningen og i sommermånedene når undervisningen foregikk, bodde konfirmantene i bårstua som ble som et internat.
Prestegården i Gildeskål var en storgård med mange tjenestefolk, og et "fett kall". Med innmark og utmark var den på ca. to tusen dekar, og i tillegg kom flere husmannsplasser. Bygdefolket hadde plikt til å vedlikeholde søndre del av den lange hovedbygningen og borgstua med eldhuset. Det var sognepresten som sto for gårdsdriften helt frem til tiden etter andre verdenskrig. Fortsatt bor presten på prestegården, mens jorda er leid ut og Nordlandsmuseet har flyttet inn i prestegårdsfjøset og står for omvisning på kirkestedet.
Vår felles kulturarv
Det har bodd mennesker i Gildeskål i minst tusen år, og gårdsnavnet har gitt navn til hele bygda. Alterkalken i Gildeskål gamle kirke er fra ca.1550 og er brukt som motiv i kommunevåpenet. Gildeskål er fødebygda til den kjente salmedikteren Elias Blix.
Det helhetlige kulturmiljøet i Gildeskål med kirke og prestegårdsbygninger har tradisjoner tilbake til middelalderen, da kirke og prestegård var et geistlig tyngdepunkt og møtested i bygda. Mer å lese :
- Gildeskål kirkested (Nordlandsmuseet)
- Arkitekturguide for Nord-Norge: Gildeskål prestegård.
Mer enn noen har sogneprest og dikter Petter Dass ( 1647-1707) skildret Nordlandet:
"Først maa jeg til Gildeskaal styre min stavn. Jeg slutter den egn har beholdt det navn af gilder hvortil mand indbiuder.Den meenig forsamling som gjorde sig froe da landet var under den hedenske troe med ofringer til deres guder ".