Denne presteboligen er overført til Den norske kirke fra 1. november 2024.
Hovedbygning, sidefløy og stabburet på Drangedal prestegård har blitt vurdert fredet, men ved revurdering av anlegget i 1991 fant man at fredningskriteriene ikke var tilstrekklige.
Det handler blant annet om nærhet til kirken og autensitet i bygningens eksteriør og interiør. Hovedbygningen med sidefløy på Drangedal prestegård har vesentlig nye bygningsmaterialer både innvendig og utvendig. Flere bygninger som har tilhørt prestegården er enten revet eller forflyttet. Den eldste delen av bygningen, som har flere påbygninger, er drengestua. Det blir sagt at dette har vært den opprinnelige gamle presteboligen fra 1776. Kontakten mellom prestegården og kirken er ikke så tydelig siden boligbebygging i området har tiltatt.
Riksantikvaren har uttalt at Drangedal prestegård blir regulert til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven. Bispedømmet sier i en uttalelse for 2015 at de ønsker å beholde boligen for å sikre en presterekruttering til området.
I 2018-2019 ble Drangedal prestegård rehablitert av Opplysningsvesenets fond, i dag Allstad . Den kostbare renoveringen innebar noe ombygninger og det ble etterisolering og vannbåren varme i huset.