Asker prestegård ligger like nordøst for Asker kirke fra 1879 og har vært holdt i hevd siden før-kristen tid. Det gamle navnet på gården var Røyrin. Flere fornminner ligger i umiddelbar nærhet og gården har vært bosted for prester siden middelalderen. Flere gravhauger, ikke minst Prinsehaugen på selve eiendommen vitner om det. Prestegården var et knutepunkt på den gamle Drammensveien som var ferdselsåren mellom Drammen og Oslo før i tiden.
Hovedbygningen er et laftet tømmerbygning med saltak og stående kledning. Bygget har typiske detaljer fra empirestilen både ute og inne. Presteboligen skal ha blitt oppført under sogneprest Jacob Neumann i 1805-07. Da hovedbygningen stod ferdig tok Neumann initiativ til å anlegge hage og lysthus. Neumann stiftet Selskapet for Asker prestegjelds vel i 1808. Foreningens formål var å fremme jordbruk, hagebruk, husflid og hjemmeindustri. Selskapet for Asker prestegjelds vel var forløperen til blant annet Asker Husflidslag, som i dag leier drengestua på gården. Prestegården har vært et viktig geistlig møtested, men også hatt kongebesøk.
Opplysningsvesenets fond bekostet oppgradering av interiør inne og ute blant annet i årene 1954, 1980 og 1995. Sommeren 2024 ble presteboligen tilbakeført med de riktige fargene.
Fem prestegårdsbygninger er fredet
- Hovedbygning
- Driftsbygning
- Stabbur
- Drengestue
- Lysthus