Alvdal prestegård ligger nært til Alvdal sentrum. Gårdens navn var opprinnelig Lillesteien, men da den ble kjøpt som prestegård i 1865 for å være tjenestebolig for sognepresten, fikk den navnet Alvdal prestegård. Bygningens eksteriør er sveiserpreget, med stort takutspring og små vinduer under taksjegget. Tunet er om ikke fullstendig komplett, så i alle fall kanskje det tilnærmet mest komplette tunet i Nord-Østerdal fra gammel tid - som enda eksistere.
Prestegårdens hovedbygning slik den står i dag ble oppført i 1871-1872, antagelig med gjenbruk av materiale fra den forrige hovedbygningen, oppført i laftet tømmer i halvannen etasje. Store likehetstrekk med Rendal prestegård gjør at det kan være snakk om samme arkitekt, som står bak. Våninghusets planløsning bærer en del preg av de typetegninger og de modellene for prestegårder som landbruksreformator Sverdrup og arkitekt Linstow la fram i 1835. Da handlet det om to innganger på fasaden, høyde under taket og stuer på rekke og rad og at huset skulle være solid og funksjonelt i forhold til oppgaver presten hadde som embetsmann og driften av gårdsbruket. Alvdal prestegård ble tegnet med eget prestekontor og safe, siden boligen både var hjem og arbeidssted for sognepresten.
Hovedbygningen er en del av et klassisk firkanttun og består av: forpakterbolig/drengestua, driftsbygning, vedskjul og utedo. Totalt utgjør bygningene en helhet med sine arkitektoniske detaljer og sitt særpreg.
Fem bygninger ble fredet på prestegården i 1991
- Hovedbygning
- Forpakterbolig 1870
- Fjøs, stall, låvebygninger 1870
- Vedskjul m/garasje
- Utedo
Driften av prestegården opphørte i 1963, da den siste forpakteren ga seg. Jorda er i dag dels solgt, dels festet bort. Prestegården blir idag gjerne kalt "Hestegiveri" og leietaker ønsker å ha en åpen gård der man kan leie hest og få guidede turer.