Presteboligordningen
OVF har i mer enn hundre år vært lovpålagt å stille med tjenestebolig når en ny prest blir tilsatt i et sogn. Denne gamle tjenestebolig vil fases ut i sin opprinnelige form og Den norske kirke vil overta dette hovedansvaret, som en følge av endringen i forvaltningen av presteboligen som igjen er en følge av delingen mellom kirke og stat.
I mer enn 300 år, fra Christian den Vs lov i 1687 og frem til 2015, har hovedregelen vært at prestene skal bo i prestegjeldet hvor de gjør tjeneste, det vil si i prostiet. Opplysningsvesenets fond har sørget for at det til prest og kapellan, har vært tjenesteboliger i distriktene. Etter 2015 har prestene selv hatt frihet til å velge bosted, og er dermed ikke bundet til å bo i sognets prestebolig. Dette er en stor omlegging som har betydning for tilstedeværelse for Den norske kirken og for lokalsamfunnet. For prestene som har bodd i presteboligen før boplikten ble opphevet og fortsetter med det, vil de gunstige rammebetingelsene fortsette, men ikke fortsette når ny prest kommer i stillingen.
Støtte til kommunale presteboliger
OVF betaler tilskudd/dekker utgifter for kommunale presteboliger, men bare for de boliger som er anskaffet før 1. september 2015 . Med bakgrunn i at prestenes tjenesteboligordning ble opphevet med virkning fra 1. september 2015, skal det kun ytes refusjon for boliger som var anskaffet før denne datoen, og som fortsatt er bebodd. Prestene skal betale normal husleie på stedet. OVF vil forvalte kirkens boligordning og ha samarbeid med aktuelle kommuner, etter trossamfunnsloven §23 - men dette blir faset ut etter 2023.