Skole­barn får ny mest­rings­fø­lel­se på Solum prestegård

Tilbudet på Solum retter seg mot elever på barne- og mellomtrinnet med utfordringer knyttet til skolehverdagen, og som på skolegården kan oppleve mestring innenfor andre rammer enn det de møter på sin nærskole.

Prestegården ved Porsgrunn har de riktige rammene for et skolegård-prosjekt. Den er en stor og flott prestebolig med historie, et hyggelige og romslig gårdstun omkranset av en stor låve og flere uthus, hage og utmark og turområder.

– Med god samhandling og god voksenstøtte, opplever elevene aksept, tilhørighet og mestring gjennom ulike verksteder og aktiviteter på stedet. Det er noe mange har manglet, sier Morgan Sørensen. Han har erfaring fra mye barne- og ungdomsarbeid, og ser hvordan barn mellom 8-12 år blomstrer når betingelsene legger til rette for det. – Bare det av vi har flere dyr på gården er viktig for å skape trygghet og glede – og forutsigbarhet, sier Morgan.

Skolegård er et supplement

– Skolegårdsprosjektet er et supplement til den den offentlige skolen for å forebygge frafall. Den er ikke et alternativ, understreker pedagogisk leder Elin Bjerketvedt. Elevene er på skolegården en dag i uken. Ellers følger de undervisningen i egne klasser på sine skoler. Totalt har 48 elever fra ti skoler i Porsgrunn kommune fått tilbud gjennom skolegårdsprosjektet. Prosjektet bygger på gode erfaringer fra Abildsø skolegård i Oslo tilbake til 2006. Skolehverdagen begynner klokka 9 og er savsluttes klokka 13.30. – Dagen begynner når fellestaxien kjører inn på prestegårdstunet. Vi spiser frokost sammen og lærer å lage matpakke, noe mange ikke er vant med, forteller Morgan. – Ellers er verkstedgruppene våre viktige. Elevene rullerer mellom mat-, teater-, snekker-, kunst- og mediagrupper. I tillegg kommer det forskjellig gårdsarbeid og praktiske oppgaver.

– Vi har godt samarbeid med skole og hjem. Elever som sliter, kan få tilbud om å besøk oss og kjenne om det å være her en dag i uka kan passe for dem, sier Elin. – Med lang fartstid som lærer i den vanlige skolen ser jeg så tydelig at disse annerledes skoledagene betyr noe bra for den enkelte.

Kulturarv

I enden av drengestua tripper høner og kaniner rundt, og ved låven beiter geitene. I skogen har elever vært med å lage gapahuk. Foran i hagen står et lite lysthus, det er fredet. Solum prestegård er med sine tre bygninger et stykke kulturarv som elevene lærer å ha respekt for. Det er en eiendom med lange røtter. Ettersom bygningsmassen er gammel måtte fylkeskonservatoren kontaktes for tilpasninger til den nye bruken. Men å ha vegger med eldgammelt panel, gamle dører, terskler og karmer, er også noe eget verdifullt, til sammenligning med skoler i grå betong.

Morgan og Cathrine bor i andre etasje på den store laftebygde presteboligen, som i sin tid var både hjem og arbeidsted for prester i en lang tidslinje. Som driverpar innleder de en ny epoke hvor prestegården får nye lys i vinduene og en samfunnsnyttig bruk. Et tilbakeblikk forteller at Solum kanskje kan få et comeback? For i den lokale bygdeboka kan vi lese at i 1865 hersket det i prestens hjem «ikke mindre travelhet; slakting, brygging, baking, spinning, veving og søm, og ved siden derav undervisning og oppdragelse av oppvoksende ungdom".

OVF eier 270 prestegårder og har planer om flere skolegårder på sine eiendommer. Fondet ønsker å være en garantist for en langsiktighet for skolegårdene som sikrer de stabilitet og forutsigbarhet, og vil være en tilrettelegger og muliggjører. At skolegårder gir gode resultater er godt rapportert.