Preste­gårds­ha­gen are­na for bio­lo­gisk mangfold

Ikke bare har prestegården vært en sentral arena for samfunnsbyggingen gjennom århundrer; også hagene på flere av landets prestegårder har hatt uvurderlig betydning for å ta vare på artsmangfoldet i norsk flora.

Publisert

Ville blomster

Blomstereng i Vesterålen Foto: Kristin Bøhle

Initiativtaker til dette var professor og direktør ved Botanisk hage på Tøyen, Fredrik Christian Schübeler (1815-1892) Han organiserte et nettverk av hager over hele Norge for å prøve ut nye nytteplanter. I dette arbeidet var prestegårdshagene av stor betydning.

Prester og prestefruer landet over mottok hvert år flere nye frø og planter for utprøving. Sammen med frøene og plantene fulgte nøyaktige instrukser om dyrkingen og krav om rapport med resultater av årets forsøk. Gjennom denne landsomfattende virksomheten ønsket Schübeler blant annet å dokumentere hardførhet og fastslå klimatiske grenser for plantelivet i Norge.

Schübeler skrev en rekke artikler og flere bøker, blant annet Viridarium Norvegicum, som består av tre bind på til sammen 1876 sider, der det angis nordgrense, høydegrense, blomstringstid, frøsetting og kulturhistorie for flere tusen arter.

Schübelers nettverk

I 2016 ble organisasjonen KVANN (Kunnskap og Vern av Nytteplanter i Norge) opprettet; en interesseorganisasjon for bevaring av plantemangfold i Norge. KVANN har tatt opp tråden fra Schübelers virke, og arbeider for å utvikle de historiske hagene i vår tid. I fjor ble Schübelers nettverk stiftet, der KVANN sammen med andre foreninger og hageentusiaster etablerte et nasjonalt nettverk av ulike typer historiske- og reservathager over hele Norge for å ta vare på gamle kultur- og nytteplanter og prøve ut nye. Opplysningsvesenets fond (OVF) er, som eier av en rekke prestegårder landet rundt, med i dette nettverket.

Schübelers nettverk skal ta vare på gamle kulturelementer i hagene fra forskjellige stilepoker, og se boliger, mennesker og hager i en større historisk sammenheng. De gamle prestegårdene, museumshager og andre med kulturhistorisk er helt sentrale i arbeidet. Et eksempel er urtehagen på Domkirkeodden i Hamar med historiske bånd til middelalderen og munkenes hager. De gamle prestegårdshagene utgjør «arvesølvet» i norsk hagehistorie. Hagene er også i dag samlingspunkter i mange lokalsamfunn, og involverer barn og unge og andre som har glede og nytte av å samles der. Deltakerne får informasjon om prestegårdenes kulturhistorie og deltar i hageaktiviteter og dyrking og bruk av planter mm. Hagene fungerer som reservathager for å ta vare på gamle plantesorter og skal samtidig prøve ut nye for å utvide vårt biologiske mangfold.

Støtte fra Sparebankstiftelsen DNB

I vinter fikk nettverket tilsagn om 450.000 kroner fra Sparebankstiftelsen DNB, for gjennomføring av en rekke tiltak i 2022, blant annet tiltak for å gjøre informasjon om historiske hager og planter lettere tilgjengelig for folk. Det skal også gjennomføres en rekke kurs og samlinger på prestegårder over hele landet. Allerede er det opprettet en Facebook-side, der medlemmene deler bilder og historier om arbeid og gleder i hagene. Se her. Mer informasjon om prestegårdsnettverket og Schübeler finnes også på KVANNs hjemmesider. Følgende side viser hvilke hager som er med i nettverket med kart for plassering i landet: Schübelers hager

Vi er svært glade for å være med i Schübelers nettverk, sier kulturminneutvikler Øyvind Sandvold i OVF. – Dette er helt i tråd med vårt oppdrag om å finne ny meningsfull bruk av prestegårder, som historisk har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen. Å ta vare på artsmangfoldet i norsk flora og fauna er noe av det viktigste vi kan bidra med i tida vi lever, med klimautfordringer og behov for å sikre mangfold i vår egen mat- og planteproduksjon, sier Sandvold.