Kvin­ner på prestegården

Å vera prestefrue på 17–1800-­talet var meir enn berre å vera ektefellen til mannen sin, det var den mest prestisjefylte stillinga ei kvinne kunne ha. Ho administrerte eit stort hushald, fekk utdanning, underviste sjølv og hadde ei heilt sentral stilling i bygda.

Publisert

Skjermbilde 2021 07 13 kl 11 54 32

Foto: Digitalt Museum

Hanna Winsnes var prestekone i det øvre sjiktet og gift med presten og stortingsmann Paul Winsnes. Frå Tanum prestegård skriv ho om ribbing av høne, om kringle, fårestek og prinsessepudding. Ho hadde åtte barn, tenestejenter og hendene fulle, men kunne delegera ansvar. På prestegården byrja ho på sin mest kjende bok som kom ut 1845, Lærebog i dei ulike Grene af Huusholdningen.


Ein stor embetsgård som Tanum hadde òg mange kvinnearbeidssplasser. Her møtte ein tenestejenter, stovejente, kokkejente, budeie og guvernante. Fleire kvinner på landets prestegårder fekk ikkje anerkjenning i samtida si, og mange måtte kjempa mot tradisjonelle haldningar til plassen til kvinner i samfunnet. Me veit at prestekonene spelte ei viktig rolle som samfunnsbyggjarar og kulturberarar. Dei var forløparar for inngangen til kvinner i nye yrke og rollar i vår eiga tid.

1716

Anna Colbjørnsdatter var som prestekone på Norderhov, kjent for innsatsen sin under Den store nordiske krig då ho sjenket svenskesoldatar slik at norske styrkar vann eit avgjerande slag som hadde betydning for det seinare forløpet til krigen.

Maleri: ukjent kunstner, fra Nordenhov kirke

1838

Gustava Kielland kom til Lyngdal i 1838 med mannen sin, presten Gabriel Kielland og ein stor barneflokk. Kvinnefellskap og misjon stod hennar hjarte nær. Ho var også diktar og skreiv mellom anna julesongen«O jul med gleda di».

Foto: ukjent

1845

Hanna Winsnes var gift med presten og stortingsmann Paul Winsnes. Ho verka på mange ulike prestegårder, men på Tanum prestegård skreiv ho sin mest kjende bok som kom ut 1845

Foto: Digitalt Museum

1862

Alette Marie Helga Henriette Heyerdahl vart fødd i 1862 på Senjas gamle prestegård. Ho var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning, sidan ho vart den første kvinna som studerte teologi.

1951

Margarethe Wiig, preste- og bispekone, utarbeidd i Karasjok den første samiske ABC som kom i bruk i barneskular i Finnmark på 50-talet.

Foto: Nord Museum

1961

Ingrid Bjerkås kom til Senja prestegjeld etter å ha vorte ordinert som første kvinnelege prest i Noreg i 1961

Foto: Riksarkivet