Meldal prestebolig
Meldal prestebolig 2006. Foto: Anne Lise Norheim/Ovf

Meldal prestebolig

Meldal prestegard, også kjent som Grøtte, er i stor grad en helhetlig prestegårdseiendom. Forpaktningsbruk er i full drift og utgjør over halvparten av bygningmassen omkranset rundt det store tunet. Prestegården ble flyttet til sin nåværende plass på midten av 1700-tallet. Meldal prestegård var kjent som et kultursentrum med sterke, toneangivende prester. Under Jacob von der Lippe Parelius tid som prost, dvs. 1793-1818, ble gården utbygd til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og allèer.

  • Hovedbygningen 1905-6
  • Borgstue/forpakterbolig 1700-tallet
  • Stabbur i to etasjer, 1700-tallet
  • Vogn og vedbu slutten av 1700-tallet
  • Driftsbygning 1827
  • Jordkjeller/potetkjeller slutten av 1700-tallet. Denne er antagelig landets første potetkjeller.
  • Lysthus 1795
  • Brurastein og hagemur  

Foran kjelleren ligger "Brurasteinen" hvor bruden som kom ridende steg ned for å fortsette inn i brudekammeret for å pynte seg før vielsen. Lysthusets vindfløy fra 1795 er flyttet fra hagemuren øst for hovedbygningen. Den er forsøkt restaurert tilbake. Prestegårdstunets gamle bygninger har hver sin historie og vitner om den viktige rollen embetsgårdene hadde før i tiden. Prestegården var frem til midten av 1800- tallet den eneste offentlige bygningen i bygda ved siden av kirken. Gardsbruket er stort og eies av Ovf. Det forvaltes som et forpaktningsbruk. 

En prestegård fikk alltid besøk

Er du spesielt interessert i Meldal prestebolig? Ovf har utgitt en bokserie om fem ulike prestegårder. En av dem er Meldal prestegård.

Prestegårder skilte seg fra andre gårder