Hobøl prestegård ligger like ved Hobøl kirke i Indre Østfold kommune. Østre del sies å være fra 1822, idet denne delen ble gjenoppbygget, etter en brann. Det avlange prestegårdstunet har kirken helt i motsatt ende, mens kirkekontoret , tidligere forpakterbolig fra 1905 og et gammelt lysthus står tvers over den store driftsbygningen.t.
Hovedbygning og lysthus ble fredet i 1991. Hageanlegget ved prestegården ble restaurert til kirkens 800-årsjubileum i 1995.
.. inden halfanden Tiimes forløb Forvandlede dend gandske Præstegaard, med dend største deel af mine Midler til Een Askehaab, at min fattige Koone, med alle andre i Huused, matte flygte igjennem Winduverne forat frelse lifved"
Kjærligheten til presten og prestegården var så sterk at menigheten bare etter et års tid oppførte dagens nye hovedbygning. Den østre delen ble imidlertid gjenoppført i 1822 samtidig som bygningen fikk utvendig panel. Bygningen har saltak med svai og 14 rom. I hagen, som ble anlagt av presteekteparet Preus, ligger et lysthus fra 1800-tallet med pyramidetak. Lysthuset og hovedbygningen ble fredet i 1991. Prestegårdshagen ble restaurert av OVF i 1995 i forbindelse med Hobøls kirkes 800-års jubileum.
Prestegården var en embetsgård hvor innflytelsesrike prester og prestekoner virket. Noen fikk påskjønnelser i form av premier for fremragende praktisk arbeid og på Hobøl levde to av dem. I 1782 fikk prestekone Anne Elisabeth Preus premie for sin veving. I 1805 fikk Lovise Arctander påskjønnelse for sin husflidsinnsats.( Jan Horgen 1999) Prestekonenes virksomheter med stiftelse av misjonsforeninger på midten av 1800-tallet ga inspirasjon og ringvirkninger langt utover bygdegrensene.
Vår egen tid
I 2013 fikk OVF Hobøl kommunes byggeskikkpris for rehabilitering og tilbakeføringen av forpakterboligen (1905) på prestegårdstunet. I den store driftsbygningen er det prestegårdsmuseum og landbruksmuseum
Les mer om presteboligen i denne artikkel fra Kulturarven nr. 67: En vinterdag i Hobøl