Hobøl prestebolig
Hobøl prestegård. Foto: Anne Lise Norheim/Ovf

Hobøl prestebolig

Presteboligen på Hobøl prestegård ble oppført i sogneprest Lars Rasch tid etter en brann i 1731. 

 .. inden halfanden Tiimes forløb Forvandlede dend gandske Præstegaard, med dend største deel af mine Midler til Een Askehaab, at min fattige Koone, med alle andre i Huused, matte flygte igjennem Winduverne forat frelse lifved"

Kjærligheten til presten og prestegården var så sterk at menigheten bare etter et års tid oppførte dagens nye hovedbygning. Den østre delen ble imidlertid gjennoppført i 1822 samtidig som bygningen fikk utvendig panel. Bygningen har saltak med svai. I hagen, som ble anlagt at presteekteparet Preus, ligger et lysthus fra 1800-tallet med pyramidetak. Lysthuset og hovedbygningen ble fredet i 1991. Prestegårdshagen ble restaurert av Ovf i 1995 i forbindelse med Hobøls kirkes 800-års jubileum.

Prestekonenes kvaliteter

Prestegården var en embetsgård hvor innflytelsesrike prester og prestekoner virket. Noen fikk påskjønnelser i form av premier for fremragende praktisk arbeid og på Hobøl levde to av dem. I 1782 fikk prestekone Anne Elisabeth Preus premie for sin veving. I 1805 fikk Lovise Arctander påskjønnelse for sin husflidsinnsats. Prestekonenes virksomheter med stiftelse av misjonsforeninger på midten av 1800-tallet ga inspirasjon og ringvirkninger langt utover bygdegrensene. 

 I 2013 fikk Ovf Hobøl kommunes byggeskikkpris for rehabilitering og tilbakeføringen av forpakterboligen (1905) på prestegårdstunet. Det er vi stolte og glade for.

Artikkel fra Kulturarven nr. 67:

En vinterdag i Hobøl