Hobøl prestegård ligger like ved Hobøl kirke i Indre Østfold kommune. Østre del sies å være fra 1822, idet denne delen ble gjenoppbygget, etter en brann. Det avlange prestegårdstunet har kirken helt i motsatt ende, mens kirkekontoret , tidligere forpakterbolig fra 1905 og et gammelt lysthus står tvers over den store driftsbygningen.t.
Hovedbygning og lysthus ble fredet i 1991. Hageanlegget ved prestegården ble restaurert til kirkens 800-årsjubileum i 1995.
Kjærligheten til presten og prestegården var så sterk at menigheten bare etter et års tid oppførte dagens nye hovedbygning. Den østre delen ble imidlertid gjenoppført i 1822 samtidig som bygningen fikk utvendig panel. Bygningen har saltak med svai og 14 rom. I hagen, som ble anlagt av presteekteparet Preus, ligger et lysthus fra 1800-tallet med pyramidetak. Lysthuset og hovedbygningen ble fredet i 1991. Prestegårdshagen ble restaurert av OVF i 1995 i forbindelse med Hobøls kirkes 800-års jubileum.
Prestegården var en embetsgård hvor innflytelsesrike prester og prestekoner virket. Noen fikk påskjønnelser i form av premier for fremragende praktisk arbeid og på Hobøl levde to av dem. I 1782 fikk prestekone Anne Elisabeth Preus premie for sin veving. I 1805 fikk Lovise Arctander påskjønnelse for sin husflidsinnsats.( Jan Horgen 1999) Prestekonenes virksomheter med stiftelse av misjonsforeninger på midten av 1800-tallet ga inspirasjon og ringvirkninger langt utover bygdegrensene.
Vår egen tid
I 2013 fikk OVF Hobøl kommunes byggeskikkpris for rehabilitering og tilbakeføringen av forpakterboligen (1905) på prestegårdstunet. I den store driftsbygningen er det prestegårdsmuseum og landbruksmuseum
Les mer om presteboligen i denne artikkel fra Kulturarven nr. 67: En vinterdag i Hobøl