Preste­går­de­nes betyd­ning som stor­stuer i lokalsamfunnene

Historisk har prestegårdene vært helt sentrale institusjoner i Norges mange tettsteder. Eiendomsdirektør Anne Stine Eger Mollestad mener den beste forvaltningen av prestegårdene er å bruke dem på nye måter vel forankret i historien – til beste for lokalsamfunnet og folk flest.

Publisert

Kvernes jubileum26

Steigen prestegård ligger på Laskestad i Steigen kommune, omtrent to kilometer fra Steigen kirke.

Prestegården som kultursenter

OVF feiret 200 år i 2021, men har røtter helt tilbake til førkristen tid. For om lag tusen år siden startet kristningen av Norge, og da startet også arbeidet med å rekruttere prester og bygge presteboliger.

Prestene spilte en viktig rolle i å bygge og modernisere Norge, og datidens prester favnet ofte om større samfunnsoppgaver enn de gjør i dag. Prestegårdene bærer derfor preg av å ha vært sentrale i bygda, og har vært brukt til mange ulike formål.

– Prestegården ble et sted med nyheter og impulser, og for mange et «vindu mot verden» utenfor bygda. Om veggene kunne fortelle, kunne bøker skrives om konfirmasjonsundervisning, kirkekaffer og politiske møter, sier Eger Mollestad.

Portrett av Anne Stine Eger Mollestad

Eiendomsdirektør Anne Stine Eger Mollestad

Foto: OVF

– På denne måten spilte prestegårdene en helt sentral rolle for bygdas utvikling lokalt. De var storstuer og kulturelle sentrum i bygdene, noe vi jobber for at de også skal være i fremtiden.

De skal ikke bare være embetsgårder – de skal spille en aktiv rolle i videreutviklingen av samfunn over hele Norge.

Lokal forankring

Eger Mollestad mener det er avgjørende med solid forankring og forståelse blant politiske, finansielle og administrative krefter i lokalmiljøet for å kunne ta vare på de gamle prestegårdene.

– Samtidig har vi et ansvar for bevaring og vedlikehold av små og store bygninger på prestegårdstunet. Det er ofte svært kostbart. At mange bygninger er fredet, er en tilleggsutfordring, sier Eger Mollestad.

– Derfor trenger vi inntekter fra prestegårdseiendommene, og leietakere med engasjement, kompetanse, innsikt og gjennomføringskraft til å ta vare på bygningene. Der vi har fått dette på plass, er prestegården sikret som kulturminne.

OVF har allerede etablert flere leieavtaler med leietakere som bidrar til å videreutvikle og skape nytt innhold i husene.


– Et godt eksempel på dette er prestegården i Alvdal, hvor Tirill Langleite viderefører den lange tradisjonen Alvdal har som hestebygd. I tillegg til å gjøre prestegården om til et “hestgiveri”, inngikk Tirill og OVF en avtale om langtidsleie av tomt. På denne fikk Tirill bygget et nytt ridehus til nytte og glede for både hestelinjen på Storsteigen videregående skole og for hele nærmiljøet, sier Eger Mollestad.

Mann i blå dress står i inngangen til Luster prestegård

Dagfinn Hovland på Luster prestegård

Foto: Gunhilde Sofie Vangsnes

Et annet eksempel er Luster prestegård innerst i Sognefjorden hvor Dagfinn Hovland setter opp kunstutstillinger og leier ut de tre stuene, til små og store selskaper. Også Hommedal prestegård ved Grimstad er et godt eksempel. Den er tatt i bruk som skoleprosjekt, og brukes i dag slik prestegården ble brukt i gammel tid – som et sted for læring.

Aktiv bruk, ikke museer

– Det er viktig for OVF at disse historiske eiendommene ikke bare blir museer. Vi ønsker at deres samfunnsbyggende rolle videreføres ved nyttig og tidsriktig bruk, og at eiendommene utvikles i tråd med historien og den lokale helheten de hører hjemme i, sier Eger Mollestad.

Videre påpeker Eger Mollestad at prestegårdene ikke kun var samlingspunkter for eliten, men også for allmuen, og at det derfor er viktig å gjøre dem tilgjengelige nettopp for vanlige folk.

Matlaging på kjøkkenet på Hommedal skolegård

Hommedal prestegård brukes i dag som skolegård, og tilbyr et alternativt opplæringstilbud for å forebygge frafall i Grimstad-skolen

Foto: Trond A. Isaksen

– Den beste måten å formidle prestegårdshistorien på er å åpne opp. Hvis prestegårdene har nedtrukne gardiner og låste dører, blir de først og fremst bare bygninger. Historisk har prestegårdene vært store fordi de har vært åpne for bygda, og hver og én har sin mangfoldige historie. Nå blir de på nytt levende hus, med mangfoldige muligheter.

Skog og friluftsliv for folkehelsa

Det er ikke bare prestegårdene som skal brukes på samfunnsnyttig vis fremover, men også eiendommene som er tilknyttet prestegårdene. Disse kan omfatte både innmark, utmark, næringstomter og byområder. Å legge til rette for skogsdrift, friluftsliv, jakt og fiske, bolig- og næringsutvikling, er grunnlaget for videreføring av en snart tusenårig historie.

– Vi samarbeider tett med mange kommuner, og vi tilrettelegger for at eiendommene våre kan inngå ved etablering av kommunale formålsbygg. OVF skal være en muliggjører for lokal utvikling, og bygging av skoler, sykehjem og andre kommunale bygninger er avgjørende for at lokalsamfunnene kan vokse, forklarer Eger Mollestad.

OVFs eiendommer

Rundt 20 000 dekar av fondets eiendommer er dyrket mark, noe som gjør OVF til en av Norges største eiere av landbruksareal. Totalt eier fondet nesten 1 million dekar, hvorav 500 000 dekar er skog som bidrar til en betydelig CO2-fangst.

– OVFs skoger er fellesskapets ressurser, og derfor samarbeider vi tett med Norsk friluftsliv, Miljødirektoratet og ulike friluftsorganisasjoner for å tilrettelegge for at flest mulig kan ferdes i våre skoger. Videre samarbeider OVF også tett med Norges Jeger- og Fiskerforbund på lokalt nivå.

Skoglandskap med blå innsjø. Foto

Foto: OVF, forvaltere

– Vi verner skogen samtidig som vi bruker den, og vil at så mange som mulig skal få glede av den, ikke minst gjennom pandemien, hvor turer i skog og mark har vært viktig for å opprettholde folkehelsen, avslutter Eger Mollestad.