Holt prestegård i Aust-Agder

Opphør av boplikten

Regjeringen bestemte at boplikten for prester i Den norske kirke skulle opphøre fra 1. september 2015.

Stor omlegging

Det var Christian V som i Norske lov av 1687 bestemte at prestene skulle bo på prestegårder, og at disse skulle være standsmessige og skille seg fra andre gårder.  Embetssanden i Norge vokste frem på 16-og 1700- tallet, og siden presten var regnet som embetsmann var boligen embetsbolig. Boligen fulgte med embete, eller kallet. Fra 1687 og frem til 2015 har hovedregelen vært at prestene skal bo i prestegjeldet hvor de gjør tjeneste, det vil si i prostiet. Opplysningsvesenets fond har hatt forvalteransvaret, som igjen er nedfelt i Grunnlovens §116. Etter september 2015 er prestene fristilt i forhold til bosted. Dette er en stor omlegging for presteskapet og for menighetene som er vant med at presten bor i soknets prestebolig. 

Borett i stedet for boplikt

Prestene kan fortsette å bo i tjenesteboligen på samme vilkår som før, med en svært moderat husleie. Ved ansettelsen har de fått en borett så lenge de er i stillingen, mens de tidligere hadde en boplikt. Ovf vil beholde presteboliger i rekrutteringssvake områder.  

Kommunale tjenesteboliger

Rundt 158 presteboliger får kommunale tilskudd fra fondet, mens Ovf selv eier 345 (2018) bispe- og presteboliger i hele landet. Rundt en fjerdedel av disse boligene er vedtaksfredet. Det var et grep som Riksantikvaren gjorde i 1991-93. 

Litt under halvparten av prestene vil fortsette å bo i tjenesteboligene, og kommunene vil fortsatt få refusjon fra Ovf for å holde bolig for presten. Så lenge presten blir i stillingen, og fortsetter å bo i tjenesteboligen vil rammebetingelsene være som før. Hvis prestene ønsker å kjøpe en kommunal tjenestebolig må presten selv måtte ta kontakt med kommunen.

Mulig å kjøpe tjenestebolig

Som en følge av at boplikten er opphevet er det et mindre behov for å ha eierskap til presteboliger. I  2018 var det flere prester som kjøpte sin egen prestebolig. Boligene vil selges på det åpne markedet der det ikke er spesielle hensyn som tilsier en annen løsning.

«Prestegårder som kulturminner for Den norske kirke» (ekstern lenke).

Skriv ut