Modum prestebolig, Heggen
Modum prestebolig ligger på et tun med flere fredete bygninger

Modum prestebolig, Heggen

Prestegården, kirken og bygningene er deler av et helhetlig fredete anlegg som har utgjort det geistlige tyngepunkt i bygda. Prestegården, kirken og kirkegården har fungert som et sentrum tilbake til katolsk tid, da kirken ble bygd.  Heggen middelalderkirke. Prestegårdene lå ofte nært til kirken, men bygningsmassen var stor med flere hus, og over tid har ombygninger, flyttinger og fjerning av små og store hus vært store. Dermed har endringene vært  større på prestegården , som var prestens arbeidsplass og private hjem, enn det har vært på kirkebygget. Det har vært en kontinuitet av prester som har bodd på prestegården fra reformasjonen og fram til 2015 da boplikten ble opphevet.

Hovedbygningen er en to-etasjes midtgangsbygning i laftet tømmer. Den har stiltrekk fra empirestilen med symmetrisk inndeling av vinduer og hovedinngang midt på langveggen. Det utkragede taket vitner om påvirkningen fra sveitserstilen da bygget ble ombygd i 1862 og fikk sin nåværende form og utseende. Bygningens nordre del antas å være fra begynnelsen av 1800-tallet. Den tidligere borgstua, herrekammerbygningen, som i dag er forpakterbolig kan dateres tilbake til 1760. Stabburet er i to etasjer og har utkraging i andre etasje. .    

Ekstern artikkel fra Årbok for Modum historielag, 1988, av Einar Sørensen "Modum Præstegaard, Heggen kaldet. Noen tanker om prestegårdsbebyggelse.":

Einar Sørensen_Modum Præstegaard Heggen kaldet.