Preste­bo­lig — Hva nå?

Kronikk om endringene i presteboligforvaltningen som ble publisert i Vårt Land 31.10.2015.

Publisert

Prestebolig hva naa ovf main col

Asker prestegård. Foto: Jiri Havran.

Hvordan skal presteboligen best disponeres når presten flytter ut ? Etter århundrer med boplikt for norske prester, står den norske prestestanden fra 1. september i år fritt til å velge bolig. Bortfallet av boplikt innebærer et tidsskifte. For prestene, Kirken og for Opplysningsvesenets fond.

Slutten på boplikten betyr begynnelsen på nye utfordringer. Opplysningsvesenets fond (Ovf) skal gjøre store endringer i forvaltningen av presteboligene over hele landet. Vi vil fortsatt levere gode boliger til prestene, i Kirkens nye boligordning. Men i presteboligene vil det sjeldnere bo prest. Disse boligene må vi finne nye, gode løsninger for. Hele vår forvaltning er omfattet av et viktig samfunnsoppdraget i forhold til kirken, historien og samfunnet rundt oss. Nye tider gir rom for nye løsninger.

Fra boplikt til boligordning

Den nye boligordningen er frivilling. Prestene skal betale normal husleie og prestene forventer seg moderne standard på boligen. Prestene som er ansatt med boplikt vil fortsatt ha rett til å bo i presteboligen. Husleien til Ovf blir den samme som tidligere, i underkant av 4000 kroner per måned. En slik lav husleie gjør imidlertid at prestene får en fordelsbeskatning. Derfor velger flere å flytte.

Den nye boligordningen tar utgangspunkt i kriterier som er gitt fra Kulturdepartementet. Ovf er bedt om å stille med prestebolig til stillinger der bispedømmerådet som arbeidsgiver antar at det ikke vil komme søkere uten at det følger bolig med stillingen. For Ovf innebærer dette at mange av presteboligene fortsatt vil tjene som prestebolig.

De senere årene har Ovfs presteboliger gjennomgående fått en bedre boligstandard. Virkeligheten er likevel fortsatt slik at vi opplever et vedlikeholdsetterslep. Dette arbeider vi kontinuerlig med å redusere. Denne utfordringen tar vi derfor med oss inn i den nye boligordningen. Vi er opptatt av å finne gode løsninger, men fondet vil også i fremtiden ha begrenset med midler til rehabilitering og vedlikehold. Inntekter fra salg av presteboliger kan ikke disponeres fritt, men må legges til kapitalfondet, det vil si grunnkapitalen. Eventuelle salgssummer kan således ikke benyttes til oppgradering av presteboliger. Å finne de riktige prioriteringene blir en av våre viktigste oppgaver fremover.

Salg av boliger

I løpet av de neste 10-15 årene regner Ovf med å selge kanskje så mange som 200 boliger. Mange av prestene kan få mulighet til å kjøpe boligen som de bor i, til takst.

Boligene som vil bli solgt er av ulik karakter. Mange ligger på prestegårder, andre i ordinære boligfelt. Noen av salgene vil være enkle å gjennomføre, mens det for andre er knyttet ulike former for landbruksregulering, for eksempel delingsproblematikk, og kulturminnehensyn til eiendommene.

Ovf er opptatt av at alle boliger og øvrige bygninger i porteføljen skal forvaltes på en god måte. Dette gjelder både der Ovf fortsatt vil ha eierskap, og for boliger som blir lagt ut for salg. Vi har allerede flere gode eksempler fra salg der private eiere, stiftelser og andre tar ansvar for bygningene. Flere steder åpnes også den tidligere presteboligen for allmennheten.

Ovfs øvrige forretningsområder, Kraft og eiendomsutvikling, er opprettet med utgangspunkt i potensialet på fondets eiendommer. Ovfs datterselskap arbeider med utvikling av nye boliger og næringsbygg på flere av disse eiendommene.

Kulturminneforvaltningen

Mer enn 100 av presteboligene, og 300 av bygningene som fondet eier er fredet. Hele bygningsmassen er analysert med særskilt vekt på eiendommenes kulturhistoriske verdi. Utfra spesifikke kriterier blir ca. 140 presteboliger ansett som boliger av særskilt historisk betydning for Kirken. Disse vil bli beholdt i Ovfs eie. Bygningene bør være i bruk, og Ovf kan best ivareta boligene når det bor prest i dem. Derfor håper vi at prestene ønsker å bo i disse kulturhistorisk verdifulle og flotte bygningene. Dette er bygninger med stor lokal, og ofte nasjonal historisk verdi.

En rekke av boligene og gårdstunene som Kirken ikke lenger vil ha behov for, har likevel stor kulturhistorisk betydning for lokalsamfunnene. Flere av disse eiendommene vil de nærmeste årene få nye brukere og eiere. Vi er opptatt av å få til gode løsninger. Det er derfor en viktig del av fondets samfunns- og kulturminneansvar å finne nye eiere som vil forvalte og utvikle eiendommen på en god måte når Ovf ikke lenger er riktig eier. Dette vil ta tid.

Nye løsninger

Ovf har et samfunnsansvar i forhold til eiendommene, historien og Kirken. Men vi har også en forpliktelse knyttet til samfunnet rundt oss. I dag opplever vi en humanitær katastrofe, og tusenvis av mennesker søker tilflukt i våre nabolag.

Omleggingen av boligordningen for prester gjør at 60 av fondets boliger for tiden står tomme. Vi mener at å åpne og tilgjengeliggjøre disse presteboligene for flytninger er en åpenbar del av vårt samfunnsansvar. For tiden tar vi derfor kontakt med de aktuelle kommunene for å tilby disse bygningene som flyktningeboliger. Vi opplever at vårt initiativ er positivt mottatt. Fondet vil i tiden fremover styrke dialogen med kommunene for å finne gode løsninger på dette området.

I Ovf er vi opptatt av å ivareta vårt forvalteransvar. Vi vil fortsatt tilby gode presteboliger det hvor Kirken har behov for det. Vi vil ivareta vårt ansvar for en bygningsmasse som har viktig nasjonal kulturhistorisk verdi. Vi kommer til å selge en rekke boliger, etter grundige prosesser. Mange boliger vil få nye brukere i årene som kommer.

Noen steder blir det rom for flyktninger der hvor presten flytter ut. Nye tider gir rom for nye løsninger.

Les mer om historien til boplikten og prestegårdene i artikkelen "Præsterne skulle boe i deris Sogne". Kronikken ligger også på verdidebatt.no.