Kvinner på prestegården

Å være prestefrue på 17–1800-­tallet var mer enn bare å være sin manns ektefelle; det var den mest prestisjefylte stillingen en kvinne kunne ha. Hun administrerte en stor hus­holdning, fikk utdanning, underviste selv og hadde en helt sentral stilling i bygda.

Hanna Winsnes var prestekone i det øvre sjiktet og gift med presten og stortingsmann Paul Winsnes. Fra Tanum prestegård skriver hun om ribbing av høne, om kringle, fårestek og prinsessepudding. Hun hadde åtte barn, tjenestepiker og hendene fulle, men kunne delegere ansvar. På prestegården begynte hun på sin mest kjente bok som kom ut 1845; Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen

En stor embetsgård som Tanum hadde også mange kvinnearbeidssplasser. Her møtte man tjenestepiker, stuepike, kokkepike, budeie og guvernante. Flere kvinner på landets prestegårder fikk ikke anerkjennelse i sin samtid, og mange måtte kjempe mot tradisjonelle holdninger til kvinners plass i samfunnet. Vi vet at prestekonene spilte en viktig rolle som samfunnsbyggere og kulturbærere. De var forløpere for kvinners inngang i nye yrker og roller i vår egen tid.

1716

Anna Colbjørnsdatter var  som prestekone på Norderhov, kjent for sin innsats under Den store nordiske krig da hun sjenket svenskesoldater slik at norske styrker vant et avgjørende slag som hadde betydning for krigens senere forløp.

Maleri: ukjent kunstner, fra Nordenhov kirke

1838

Gustava Kielland kom til Lyngdal i 1838 med sin mann, presten Gabriel Kielland og en stor barneflokk. Kvinnefellskap og misjon stod hennes hjerte nær. Hun var også dikter og skrev blant annet julesangen«O jul med din glede».

Foto: ukjent

1845

Hanna Winsnes var gift med presten og stortingsmann Paul Winsnes. Hun virket på mange ulike prestegårder, men på  Tanum prestegård skrev hun sin mest kjente bok som kom ut 1845; «Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen».

Foto: Digitalt Museum

1862

Alette Marie Helga Henriette Heyerdahl ble født i 1862 på Senjas gamle prestegård. Hun var en pioner blant kvinner som tok høyere utdannelse, siden hun ble den første kvinne som studerte teologi.

1951

Margarethe Wiig, preste­- og bispekone, utarbeidet i Karasjok den første samiske ABC som kom i bruk i barneskoler i Finnmark på 50-tallet.

Foto: Nord Museum

1961

Ingrid Bjerkås kom til Senja preste­gjeld etter å ha blitt ordinert som første kvinnelige prest i Norge i 1961.

Foto: Riksarkivet

Skriv ut