Doms­pre­mis­se­ne i saken om Stav­an­ger bispegard

Saken gjelder eiendomsrett til bispeboligen i Stavanger. Fondet tapte i tingretten, vant fram i lagmannsretten, og har i hovedsak vunnet fram i Høyesterett.

Fondet eier bispeboligen. Legatet som krevde eiendommen, hevdet at de eide den allerede. Legatets rett til å overta eiendommen er bortfalt etter Lov om løysingsrettar. Fondet vant fram med at avtalen var omfattet av loven, og at loven ikke var i strid med Grunnloven, stiftelsesloven eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen

Dommen er god og nyttig for alle som har eiendom med gamle, forelda heftelser på. Lov om løysingsrettar bestemmer at det er ulovlig å kreve en eiendom overført til seg i medhold av en gammel avtale. Slike avtaler er ofte sterkt urimelige. I denne saken krevde legatet å få overta eiendommen til en fastsatt sum på 200 000,- kroner, som ikke på noen måte står i forhold verken til eiendommens verdi i dag eller de mange millioner kroner Opplysningsvesenets fond har brukt på vedlikehold og oppgradering av eiendommen. For Ovf betyr dommen at eiendommen og de betydelige verdier den representerer, også i framtida skal komme fondets formål til gode.

Opplysningsvesenets fond har selv hatt et stort antall tilsvarende rettigheter til å kjøpe tilbake eiendom fondet tildligere har solgt, på gunstige vilkår. Ovf har sett at det over lang tid kan få urimelige utslag, og har i mange år hatt en praksis for dette som har vært i tråd med Lov om løysingsrettar. Disse vurderingene er delt av både Stortinget som lovgiver og nå av Høyesterett.

Legatet vant fram med sin atter subsidiære anførsel om at et annet punkt i skjøtet fra 1965 skulle stå ved lag, slik at annen bruk av eiendommen enn bispebolig m.v. krever samtykke fra dem. Dette spørsmålet er en konkret avtaletolkning, og har begrenset betydning ut over denne saken.