Asker prestebolig
Asker prestegård. Foto: Jiri Havran.

Asker prestebolig

Asker prestegård ligger like nordøst for Asker kirke fra 1879 og har vært holdt i hevd siden før-kristen tid. Det gamle navnet på gården var Røyrin. Flere fornminner ligger i umiddelbar nærhet og gården har vært bosted for prester siden middelalderen. Prestegården var et knutepunkt på den gamle ferdselsåren mellom Drammen og Oslo, Drammensveien. 

Hovedbygningen er et laftet tømmerbygg med saltak og stående kledning. Bygget har typiske detaljer fra empirestilen både ute og inne. Presteboligen skal ha blitt oppført under sogneprest Jacob Neumann i 1805-07. Da hovedbygningen stod ferdig tok Neumann initiativ til å anlegge hage og lysthus. Neumann stiftet Selskapet for Asker prestegjelds vel i 1808. Foreningens formål var å fremme jordbruk, hagebruk, husflid og hjemmeindustri. Selskapet for Asker prestegjelds vel var forløperen til blant annet Asker Husflidslag, som i dag leier forpakterboligen på gården.

Fem av bygningene på gården er fredet: hovedbygningen, drengestua, driftsbygningen, lysthuset og stabburet. Drengestua er fra 1800-tallet og er i dag forpakterbolig. Driftsbygningen i bindingsverk er oppført hundre år senere.  Prestegården har vært et geistlig møtested og mottakerpunkt for impulser fra inn og utland.

Opplysningsvesenets fond bekostet oppgradering av interiør inne og ute blant annet i årene 1954, 1980 og 1995.         

Ekstern lenke: Asker og Bærum budstikkes artikkel "En fredet gammel perle".