Detalj fra Ringsaker prestegård.

Fakta, nøkkeltall, mandat og bakgrunn

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke. Verdiene består av fast eiendom og verdipapirer. I 2016 ble disse verdiene beregnet til 3,1 milliarder etter tilskudd og gjeld.

Mandat og bakgrunn

Ovfs virksomhet skal drives til markedsmessige betingelser og komme Den norske kirke til gode. Dette er fondets formål og skal være retningsgivende for alle strategiske og forretningsmessige vurderinger som gjøres ved forvaltningen. Fondet forvalter den delen av det opprinnelige kirkelige gods som ble kalt prestebordsgodset (”det benefiserte gods”), som hadde til hensikt å være en inntektskilde for prestene. 

I dag er Ovf blant landets største grunneiere arealmessig. Fondet og datterselskapene forvalter i dag presteboliger, andre bygninger, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer. Disse verdiene gir inntekter som brukes til å gi pengestøtte til ulike kirkelige formål. Etter at boplikten for prester opphørte 01.09.2015 vil det å holde og vedlikeholde presteboliger fortsatt være en viktig oppgave for Ovf.  

Hvert år får Ovf et Tildelingsbrev fra Kulturdepartementet som har tilføyelser og supplerer de generelle retningslinjer som gjelder for fondets virksomhet.  Årets brev finner du her :   

Tildelingsbrev 2017 for Opplysningsvesenets fond

I brevet presiserer Kulturdepartementet at et "sideordnet mål"  er at de kirke- og kulturhistoriske verdiene som mange av fondets eiendommer representerer, skal bevares for framtiden.»

Hjemlet i Grunnloven § 116

Opplysningsvesenets fond ble omtalt i Norges Grunnlov i 1814 og fikk en egen lov i 1821. I dagens Grunnlov er mandatet og hensikten med fondet beskrevet i § 116:

«Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. Milde stiftelsers eiendommer skal bare anvendes til gagn for disse.»

Hovedinstruks og vedtekter

I 1996 fikk fondet en ny lov, Lov om Opplysningsvesenets fond, som sa at avkastningen skal komme Den norske kirke til gode og at salg og utleie skal skje på markedsmessige vilkår. Da fondet i 2001 ble et statlig forvaltningsorgan fikk det også eget styre.

I Hovedinstruksen for forvaltningen av Opplysningsvesenets fond, fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, står det:

«Styret skal påse at det foreligger en enhetlig og gjennomgående styringsstruktur som sikrer at fondets formål og de forutsetninger som ellers gjelder for fondets forvaltning, blir ivaretatt for alle deler av fondets virksomhet. (...) Styringsstrukturen skal bl.a. innrettes slik at den sikrer en tilfredsstillende internkontroll, en helhetlig og systematisk risikostyring og tilfredsstillende styring og kontroll med virksomheten, inklusive datterselskaper, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper.»

Les hele Hovedinstruks for Opplysningsvesenets fond og vedtektene for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond.

Skriv ut